Det foreligger nå et lovforslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet der det fra 1. januar 2024 ikke skal være mulig å jobbe ved siden av pensjonen uten at denne blir forkortet.
Bakgrunnen er at man etter nyttår skal bli meldt inn i pensjonsordningen fra første arbeidstime. I dag har pensjonister en grense ved 20 prosents stilling. Jobber man utover dette, blir man trukket i pensjon. Hvis man da ikke jobber på «pensjonistlønn», med en vesentlig lavere timesats.
Jeg er leder for en mindre fødeavdeling på Østlandet. De siste årene har vi hatt store rekrutteringsutfordringer. Dette er et nasjonalt fenomen som det er skrevet mye om i media.
Jeg går ikke inn på årsakene her – men vil formidle min og mange andres hverdag.
Det er naturlig at det slutter noen på en arbeidsplass. Jeg har «mistet» jordmødre til kommunehelsetjenesten, et satsingsområde som har vært viktig. Andre er blitt pensjonister, men noen av dem jobber ennå ekstra når det passer.
Da jeg ble utdannet i 2004 var jeg ikke sikker på om jeg fikk jobb som jordmor. Jeg tok sjansen etter 20 år som sykepleier. Jeg fikk jobb, og har aldri angret. Jeg har verdens beste jobb, og har kolleger som er dedikerte og lojale. Lojale til den gravide familien og til kolleger. Kolleger som sier ja til å jobbe ekstra ved sykdom eller å dekke ledige vakter for å sikre at det er forsvarlig bemanning på jobb.
Jeg må bruke mye av min tid til dette, bruke de ressursene vi har så godt jeg kan og ta vare på mine medarbeidere.
Jeg må benytte bemanningsbyråer, og får flinke og hyggelige jordmødre. Men ingen vikar kan erstatte en fast ansatt, og det er kostbare løsninger.
Jordmormangelen er blitt omtalt som en krise, og vi kjenner utfordringene på kroppen. Vi trenger alle de ressursene vi har, og pensjonister er en verdifull ressurs.
Jeg forstår hvorfor det kommer et lovforslag som beskrevet innledningsvis. Det jeg ikke forstår er at den ressursen som pensjonister er, ikke blir utnyttet. Pensjonister som ikke orker å stå i fast jobb, men som kan bidra når det passer og har en kompetanse som er en etterspurt mangelvare.
Jeg har selv glede av pensjonister som er høyst kvalifiserte og kan bidra i en utfordrende tid.
Jeg tror det er god økonomi i å beholde denne arbeidskraften, eller øke muligheten til å jobbe mer ved siden av pensjon. Overtidsbetaling til allerede pressede fast ansatte og innleie fra byrå er dyre løsninger. Slitasje på de som står i jobb koster også.
Det gjøres nå tiltak for å få flere rekruttert som jordmødre på sykehus, men det er et stykke fram til vi ser virkningen.
Jeg har med dette en appell til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen: Bruk midler på å bruke pensjonister som ønsker å jobbe. Gjør noe lignende som vi gjorde under covid-19.
Jeg forstår hvorfor det kommer et slikt lovforslag. Det jeg ikke forstår er at den ressursen som pensjonister er, ikke blir utnyttet.
Vi har en sommer bak oss der min avdeling – og flere med oss – har dratt lasset sammen for å sikre at gravide får et trygt tilbud. Sommeren er ekstra utfordrende, da det er høysesong for fødsler samtidig som det er ferieavvikling.
Nå er sommerferien avviklet, og på min avdeling er det fremdeles mange ledige vakter på grunn av ledige, ubesatte stillinger. Det handler ikke bare om å rekruttere nye jordmødre – det handler også om å beholde de som er i jobb.
Jeg hører ikke at mine kolleger vil ut av yrket på grunn av dette, men jeg hører bekymring om framtiden.
Jeg ser at mine kolleger er stolte av og glade i arbeidsplassen sin, og ser fram til at tiltak som er i gang for å flere utdannet begynner å virke.
Fram til da må vi utnytte de ressursene vi har. Slik som pensjonister.
Det koster å gjøre tiltak slik som under covid-19, der pensjonister kunne jobbe ubegrenset med vanlig lønn. Men jeg er redd for at hvis det ikke gjøres noe slikt som dette, vil kostnadene bli høyere i form av sykdomsfravær og at noen ikke orker å stå i dette.
Hvis vi ikke klarer å bemanne med jordmødre, vil det også føre til et dårligere tilbud til gravide og fødende.
Jeg har hatt mitt fokus på jordmødre, men rekruttering er et problem i store deler av helsesektoren.
Takk for tiden det har tatt å lese dette. Nå er det nødvendig med handling.
