Det er litt over seks år til vi skal halvere klimagassutslippene. Innen 2050 skal vi i praksis ha kuttet alle utslipp. I denne prekære situasjonen tar regjeringen nye hvileskjær i satsingen på utdanning, næringsrettet forskning og innovasjon.
Norge fikk ikke plass på talerstolen under FN-toppmøtet om klima i New York. FNs generalsekretær vil ha konkrete planer og tiltak. Norge har stått seg godt på å bidra stort internasjonalt, men fasaden sprekker når vi fortsatt ikke presenterer en troverdig plan for omstilling fra fossil til fornybar energiproduksjon.
Fredag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Skal regjeringen fortsatt ha troverdighet på klima og energiomleggingen vi nå står ovenfor, må det inneholde en betydelig styrking av energiforskningen.
Regjeringen må forklare hvordan vi skal få frem nye løsninger som kan levere på 2030- og 2050-målene samtidig som de har kuttet i energiforskningen over flere år. Det gjelder forskning på batterier, vannkraft, energieffektivisering, bioenergi, kraftoverføringsnett, smarte energisystemer, CCS og hydrogen – for å nevne noe.
Det internasjonale energibyrået (IEA) sin siste rapport viser at vi ligger langt etter i utviklingen og utrullingen av løsninger som begrenser global oppvarming til 1,5 grader. IEA sier at investeringene innen grønn energi og klimaløsninger globalt må øke 2,6 ganger i året innen 2030.
Regjeringen må øke innsatsen betydelig og ta inn over seg IEA sitt forholdstall på 2,6 innen forskning og utvikling. Vi trenger en troverdig opptrappingsplan for fremtidens energisystem.
Vi kan ikke spise settepotetene. Vi må investere i næringsrettet forskning nå.
Derfor mener vi det må på plass én milliard kroner i statsbudsjettet for 2024 til grønn energiforskning, med en opptrappingsplan for å øke til to milliarder i 2030.
Forskning og teknologiutvikling er helt nødvendig for å nå klimamålene, og vi må evne å se hvilken betydning det har for fremtiden.
Vi kan ikke spise settepotetene. Vi må investere i næringsrettet forskning nå, for å kunne høste av teknologiutviklingen i årene frem mot 2050. Å tro at energiomleggingen skal skje uten en betydelig satsing på teknologiforskning og innovasjon, er i beste fall naivt.
Kanskje kommer Godot likevel på fredag, i form av én milliard til forskning på fremtidens energisystem.