I årets kommunevalg falt valgdeltakelsen med 2,5 prosentpoeng. Mer enn hver fjerde innbygger lot være å stemme og ga slik fra seg muligheten til å være med å bestemme hvem som skal styre i Norge. Samtidig ser vi i vår egen undersøkelse at oppslutningen om offentlig støtte til kunst og kultur synker i Norge, spesielt blant de unge.
Trygve Svensson, daglig leder i tankesmien Agenda, nevner fem eksempler på hvordan valgdeltakelsen kan økes. Nå kan vi legge til kunst og kultur i den listen, for en ny EU-rapport stadfester at kunst og kultur styrker demokratiet.
Kulturelle aktiviteter bidrar til å skape tillit, toleranse og solidaritet blant innbyggerne, og øker demokratiske holdninger på tvers av sosioøkonomiske bakgrunner.
Rapporten, som heter «Culture and Democracy – The Evidence», viser at deltakelse i kulturelle aktiviteter øker sannsynligheten for å stemme i valg, delta aktivt i samfunnet, og øker samtidig følelsen av tilhørighet til felleskapet.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/RNC3XL7DQBG37OMXY7YUZ2YXFQ.jpg)
Fra før vet vi at kultur skaper gode opplevelser over hele landet, og kunst har en sterk verdi i seg selv. Kultursektoren omsetter for mer enn 33 milliarder og sysselsetter 90.000 mennesker i Norge.
Nå vet vi for første gang at kultur, i tillegg til å være verdiskapende og sysselsettende, også bidrar sterkt i samfunnsutviklingen. Kultur vil spille en viktig rolle i arbeidet fremover for å styrke våre demokratiske prosesser, og i å sørge for en aktiv befolkning som tar del i samfunnet.
I rapporten kan vi lese at deltakelse i kulturelle aktiviteter øker evnen til å lytte til andre, forstå hverandres perspektiver og gjør oss bedre til å utrykke egne meninger. Dette er egenskaper som er avgjørende for et fungerende demokrati.
Derfor er jeg glad for at forslaget til ny kulturlov legger vekt på infrastrukturkravet, og retten til å delta i det kulturelle liv etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Hvis vi ønsker å øke den demokratiske deltakelsen, må vi også styrke deltakelsen i kulturlivet. Her kommer rapporten med noen klare anbefalinger.
Vi må forske mer, i samarbeid med andre land, for å lære mer om hvordan vi kan bruke kunst og kultur for å styrke demokratiske verdier. Vi må gi kunst og kultur en tydeligere rolle i skoleverket og i sosiale formål som integrering og helse- og sosialomsorg.
Tiden inne for å inkludere kultur på listen over samfunnskritisk infrastruktur.
Vi må sikre at finansieringsordningene for kulturlivet inkluderer flere og når ut til underrepresenterte grupper. Og vi må innrette kulturlivet slik at alle kan delta, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, geografisk plassering eller andre faktorer.
Et kulturkort for ungdom, slik vi har foreslått, kan være ett av flere tiltak for å sikre at flere tar kulturlivet i bruk.
Kultur har en innvirkning på samfunnet og befolkningen som strekker seg langt utover teatersalen, museet, festivalen eller det lokale biblioteket.
Dette er den frie kunstens kraft. En kraft så sterk at totalitære regimer over hele verden aktivt forsøker å hemme befolkningens evne til å ta del i kulturen, så vel som i samfunnet.
Offentlig investering i kunst og kultur er i hele samfunnets interesse. Det er en investering i et sterkt demokrati. Derfor er tiden inne for å inkludere kultur på listen over samfunnskritisk infrastruktur.