Fremover slår eldrebølgen for fullt innover norske kommuner. Det vil gi flere konsekvenser. Ikke bare blir vi flere eldre, vi lever også lenger og får mer kompliserte sykdomsbilder.
Konsekvensen er strammere kommuneøkonomi og tvungne prioriteringer over hele landet. Derfor må vi nå tenke helhetlig og gi eldreomsorgen et løft.
Økningen i antallet personer med demens vil kreve mest. Frem mot 2060 kommer det til å bli nesten dobbelt så mange over 70 år med diagnosen. Hvor mange som da ikke er oppdaget, kan en spørre om.
Den største økningen kommer om få år. Det betyr også at mange mennesker og familier vil få den vanskelige beskjeden. Demens er en sykdom som krever mye både av pårørende og helsevesenet, i form av kontinuerlig oppfølging og bistand. Det kommer til å legge ytterligere press på offentlige ressurser.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UZZLGCZS2BEGTM7U3ANUVB7G5E.jpg)
Utfordringen er at kommuner verken prioriterer eller har en god plan for den tidlige fasen i aldring. Helsevesenet vårt er bygget rundt å kurere diagnoser. Når diagnosen er uklar, eller ikke er satt, er det dessverre lite å hjelp å få. Det gjelder flere sykdommer, men kanskje særlig demens.
Resultatet er at hjelpen kommer for sent i sykdomsforløpet. Kunnskapen om hva en kan gjøre mangler ofte også. Selv om det kunne bidratt til et bedre liv for den berørte, pårørende og helsevesenet, kommer ikke tilbudet.
Det er et paradoks i land hvor vi er opptatt av at man skal ha friheten til å bo hjemme så lenge som mulig.
Nav er avgjørende og har en mulighet til å dempe eldrebølgen. I tillegg til kommunene har de et ansvar for å levere utstyr og hjelpemidler til mennesker med ulike hindringer. Her oppstår ofte utfordringen. Vi har sett flere historier om mennesker som må kjempe en evig kamp mot papirmøllen for å få hjelp.
På sitt verste er Nav byråkratisk, tungt og fremmedgjørende. På sitt beste er det behjelpelig, raust og inkluderende. Det siste trenger vi mer av i alle deler av landet.
Kunnskapen om mulighetene som Nav kan gi og hjelpe med, mangler også. Derfor er det betimelig å spørre hvorfor ikke en så stor organisasjon klarer å drive proaktiv kunnskapsdeling ut mot brukerne.
Det er på høy tid at politikerne tar ansvar for å reformere eldreomsorgen. Det vil gi flere mennesker muligheten til flere gode dager.
Konsekvensen i dag er at Nav ofte involveres for sent. Det skyldes at Nav ikke rekker ut med kunnskap og tilstedeværelse, men først og fremst at ingenting skjer før en konkret diagnose er satt. Skal forebyggende innsats mot demens fungere, nytter det ikke at hjelpemidler utløses når demenssymptomene er for sterke.
En proaktiv tilnærming kunne bidratt til å avlaste deler av omsorgstjenestene i kommunen ved at demensrammede kunne levd selvstendige liv lenger. Da må Nav hjelpemiddel og kommunene jobbe enda tettere og ha planer og anbefalinger for tidlig innsats av hjelpemidler.
Det er på tide med et eldreløft. Livet er kort, og da må vi bruke dagene vi har til rådighet så godt vi kan. Derfor er det på høy tid at politikerne, og særlig styringspartiene, tar ansvar for å reformere omsorgen. Det vil gi flere mennesker muligheten til flere gode dager.
Mest sannsynlig har vi ikke råd til å la være.