Årets tema for eldredagen søndag 1. oktober er brudd på menneskerettighetene. De alvorligste menneskerettighetsbruddene mot eldre skjer overfor de sykeste og svakeste.
Dette er godt kjent, men vi savner tiltak for å få slutt på lidelsene.
Eldreomsorgen må tilføres mer ressurser for å unngå brudd på menneskerettighetene og unødig lidelse. Arbeidet med å forebygge, avdekke og rapportere uverdige forhold, vold og overgrep, må samtidig systematiseres og prioriteres.
Det er mye god eldreomsorg i Norge, men det er dessverre også for mange eksempler på uverdige forhold. En ny rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser flere brudd på menneskerettighetene i eldreomsorgen.
Vold mot eldre er et vedvarende problem, både for hjemmeboende og beboere på sykehjem. Og bruken av tvang, utbredelsen av underernæring og uheldig legemiddelbruk utgjør en menneskerettslig utfordring. Medieoppslag gjennom flere år – senest på NRK Brennpunkt i år – viser også uverdige forhold i eldreomsorgen. Eldre med behov for sykehjemsplass må fortsatt bo hjemme. De som mottar tjenester i eget hjem, må forholde seg til mange ansatte. Ansatte med dårlig tid og liten kjennskap til den enkelte tjenestemottaker.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/RRISKTYKEJFDTBOPEZJHN5F2LE.jpg)
Eldre utsettes for tvang og frihetsberøvelse både på institusjon og i eget hjem. Gamle mennesker med nedsatte kognitive ferdigheter får ansvar for sin egen ernæring. De må ikke bare passe på å få i seg mat, mange må også selv administrere sin egen medisinering.
De uverdige forholdene i eldreomsorgen er godt kjent og dokumentert, uten at ansvarlige myndigheter setter inn nødvendige tiltak. Tiltak som vi vet hjelper.
Det er behov for flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser, flere og bedre kvalifiserte ansatte i eldreomsorgen, bedre organisering av tjenestene og bedre arbeidsvilkår for de ansatte.
For å få til dette må kommunenes frie inntekter økes, Husbankens tilskuddsordning for heldøgns omsorgsboliger og sykehjem må styrkes.
Det må utdannes og rekrutteres flere til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og tjenestene må organiseres bedre – med arbeidsvilkår som gjør at flere vil jobbe og fortsette i sektoren.
De uverdige forholdene i eldreomsorgen er godt kjent og dokumentert, uten at ansvarlige myndigheter setter inn nødvendige tiltak.
Pensjonistforbundet er uenig i Helsepersonellkommisjonens påstand om at omsorgssektoren ikke kan bli større. Det er behovet som må bestemme sektorens størrelse og hvilke tjenester som ytes.
Eldreomsorgen er underfinansiert og underbemannet i dag, og antall personer over 80 år vil øke med nesten 50 prosent fram mot 2030. Samtidig forventes det en dobling av antall personer med demens de neste 30 årene.
Derfor må naturlig nok eldreomsorgen tilføres mer ressurser nå – og enda mer fremover. Vi forventer at regjeringen viser at de tar denne situasjonen på alvor gjennom statsbudsjettet for 2025.
Vold og andre overgrep mot eldre er underrapportert. Det skyldes både at de skjer i det skjulte og at den som blir utsatt verken har ressurser til å sette seg til motverge eller til å si fra.
Men det skyldes også at det ikke er etablert rutiner for avdekking og rapportering av vold og overgrep, og manglende kompetanse og bevissthet blant de ansatte.
TryggEST er en modell for å hjelpe kommunene med forebygging, avdekking og håndtering av vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Pensjonistforbundet krever at alle kommuner tar i bruk TryggEST.
Stortinget vedtok i 2021 at regjeringen skulle etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker, samt etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.
Pensjonistforbundet krever at regjeringen umiddelbart iverksetter Stortingets vedtak.