Det moderne Norge ble bygget ved at vi klarte å utnytte de enorme kreftene i vannet til kraftproduksjon. Selv om vi har drevet med vannkraft i over 100 år viser ny forskning at vi kan bli enda bedre – om myndighetene legger til rette for det.
Nylig lanserte forskningssenteret HydroCen en svært spennende rapport som viser hvordan vi kan oppgradere vannkraften i allerede utbygde vassdrag, og på den måten utnytte energisystemet enda bedre.
Kort oppsummert handler rapporten om hvordan vi kan gjøre systemet mer fleksibelt, bygge ut mer effekt og samtidig ivareta viktige miljøhensyn. Tas resultatene fra rapporten i bruk snakker vi med andre ord om et kraftpolitisk kinderegg.
HydroCen er Norges eget landslag for forskning og kompetanse innen vannkraft. Det er et langsiktig forskningssenter med sete hos NTNU i Trondheim, og med SINTEF og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som de viktigste forskningspartnere.
I tillegg har senteret en rekke partnere fra industrien selv. Dette samarbeidet mellom forskningsmiljøene og industrien bidrar til å gi prosjektene relevans, og forkorter avstanden fra forskning til forretning.
Når det fossilfrie energisystemet nå bygges, blir tilgang på effekt stadig viktigere. Dette er blant andre Statnett svært tydelige på. Mye skyldes at en stadig større del av energiforbruket kommer fra de uregulerbare kildene vind og sol. Da blir fleksibilitet på forbrukssiden selvfølgelig viktig.
I tillegg vil økt tilgang på regulerbar effekt være avgjørende i de mest anstrengte timene, typisk på kalde vinterdager. Norge har i dag et effektoverskudd, men med den omleggingen som nå skjer er det ikke gitt at det alltid vil være tilfelle i framtiden.
Derfor er det viktig å legge til rette for investeringer i mer effekt fra de eksisterende vannkraftanleggene – akkurat som den nevnte rapporten peker på.
Samtidig som vi ønsker både mer produksjon og effekt, må også miljøpåvirkningen være så liten som mulig. Vannkraft møter stadig strengere krav for å kunne defineres som bærekraftig, blant annet gjennom EUs klassifisering og indirekte gjennom FNs naturavtale.
Rapporten vektlegger derfor betydningen av å inkludere naturhensyn tidlig i prosjektplanleggingen, for å sikre best mulig resultater.
Tas resultatene fra rapporten i bruk snakker vi om et kraftpolitisk kinderegg.
Et eksempel er at effektutbygginger gjøres ved å bygge nye anlegg i parallell med eksisterende anlegg, og med utløp til hav, fjord eller nedstrøms magasin. Da avlastes det eksisterende kraftverket slik at det kan kjøres med et mest mulig skånsomt kjøremønster.
På den måten sikrer vi bedre miljøforhold i de allerede regulerte vassdragene.
Det er ingen tvil om at både energisystemene og markedene endrer seg, med klimaendringer som en viktig pådriver. Den norske vannkraften har gitt industriutvikling, verdiskaping, lys og varme i over 100 år. For å lykkes framover er samarbeidet mellom forskning og industri sentralt.
I rapporten er forskerne dessuten tydelige på hvilke tiltak som må til for å realisere oppgraderingene. De nevner gode og forutsigbare rammevilkår fra myndighetene, samt fjerning av skattemessige hindre for ombygging.
Rollen til norsk vannkraft blir ikke mindre viktig framover. Når dette også gjenspeiles av politikken, blir vannkraft 2.0 mulig.
