Jeg har vært gründer i hele mitt yrkesaktive liv – i politikk, petroleum, telekom og IT. For 10 år siden så jeg at vi var på vei inn i en ny tidsepoke der det grønne skiftet, eller bioøkonomien, ville etterfølge IKT-epoken. Verden så behovet for omstilling til en mer klima- og miljøvennlig verdiskaping.
Norge har alle forutsetninger for å være ledende på dette grønne skiftet, fordi Norge er fotosyntesen – det evige kretsløpet mellom vann, luft, jord og skog, planter og annen biomasse.
Jeg har engasjert meg i flere prosjekter som kan virkeliggjøre dette grønne skiftet, men er blitt veldig skuffet over viljen og evnen fra det offentlige virkemiddelapparatet til å være med og satse på dette.
Det ene er kommersialisering av norske skogsbær, både som matprodukter og etter hvert som helseprodukter. Vi importerer 5.000 tonn blåbær i året, og alt som omsettes av blåbær i Norge er importert. Samtidig står norske skoger stappfulle av skogsbær, inkludert tyttebær – som har en dokumentert helseeffekt.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/YZHFMK4P2FH27PES6T3GB4PEG4.jpg)
Det andre er oppdrett av edelkreps – som er en rødlistet art som betales med 800 kroner kiloen hvis du får tak i den – og annen ferskvannsfisk, som ørret og røye. Med suksessen fra lakseoppdrett skulle en tro at det her ligger en stor mulighet for mange norske, fiskerike utkantområder. NIBIO og SINTEF kan mye om dette. Jeg har samarbeidet med et prosjekt i Rendalen som lider samme skjebne.
Det tredje er å utvikle tekstiler fra organisk materiale. Vi vet at alt som kan lages av olje, kan lages av tre – eksempelvis tekstiler. Et samarbeidsprosjekt med Colombia, som er verdens nest mest artsmangfoldige land og med en avansert tekstil- og moteindustri, kan revolusjonere global tekstilindustri og samtidig skape nye arbeidsplasser i et land Norge har utpekt som hovedsamarbeidsland for utviklingsbistand.
Men det er altså kul umulig å få gehør fra Innovasjon Norge og andre deler av virkemiddelapparatet for at dette er innovativt nok. Skogsbærprosjektet kan skape et betydelig antall arbeidsplasser for unge mennesker uten fagutdanning, men Nav klarer ikke å finne ut av hvordan de kan bidra i rekrutteringen. Resultatet er trolig robotisering og tap av arbeidsplasser.
Jeg tror ikke mine egne erfaringer er spesielle.
Norge er klart dårligst i Norden på grønn vekst. Det kastes penger etter fancy prosjekter som i alle fall ikke bidrar til å redusere miljøbelastningene eller forbedre ressursproduktiviteten. Jeg tenker på vindkraft med importerte vindturbiner, hydrogen med elendig energiutnyttelse og så videre.
Det er heller ikke apper og digitalisering vi trenger, men å utnytte de biologiske ressursene som kan omdannes til mat, fôr, kjemikalier, nye materialer, farmasøytiske produkter, tekstiler, energi og annet. Dette vil både påvirke klimaet positivt og skape ny vekst utenfor byene.
Kreativ destruksjon er nødvendig for å skape det nye vi skal leve av i framtida. Hvis ikke blir det grønne skiftet bare et tema for festtaler.
Og det tragiske er at både EU og USA nå, med sterke virkemidler, prøver å gjenskape det Norge allerede har. Men som vi altså overser.
Tiden er overmoden for å revolusjonere virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge må brytes opp slik at en får spisskompetanse på de enkelte områder, og hele arbeidsmåten må endres.
I dag siles prosjekter etter nettinnspill – det kjekke slagordet «en dør inn», der alt sauses sammen. Det er umulig å få til møter for å forklare spennende prosjekter, samtidig som kompetansen synes utvannet.
Lag et nytt næringsfond som kan gå inn med reell risikokapital, lag en industribank som kan bidra med fremmedfinansiering, lag et eksportråd med spisskompetanse og et regionalutviklingsfond som kan få fart i distriktene slik Distriktenes Utbyggingsfond (DU) gjorde i tiårene etter krigen.
Kreativ destruksjon er nødvendig for å skape det nye vi skal leve av i framtida. Hvis ikke blir det grønne skiftet bare et tema for festtaler.