Debatt

Derfor er staten i Høyesterett

Stortinget avsto suverenitet og fulgte ikke Grunnloven.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjering og storting står ikke fritt til å uthule norsk suverenitet. Derfor fører Nei til EU denne uken ACER-saken i Høyesterett. Til forsvar for Grunnloven og for nasjonal kontroll over strømprisen. Det sier en del om sakens viktighet at den behandles i plenum, altså av alle dommerne samlet.

Nei til EU har saksøkt staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i mars 2018. Med vedtaket ble Norge innlemmet i EUs energiunion med energibyrået ACER.

EU-regelverket pålegger fri flyt av strøm i det energimarkedet som har gitt oss historisk høye strømpriser. Hvis reguleringsmyndighetene i landene er uenige om for eksempel bruk av utenlandsforbindelsene og krafteksport, er det EUs energibyrå ACER som bestemmer – overfor Norge via EØS-tilsynet ESA. Dette er en suverenitetsavståelse som kan være svært inngripende for det norske samfunnet.

Et hovedspørsmål i rettssaken er hvorvidt suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Stortingsflertallet valgte vekk Grunnlovens § 115 og gjorde i stedet vedtak med simpelt flertall (§ 26). Nei til EU mener avståelsen av suverenitet er mer enn «lite inngripende» og derfor i strid med Grunnloven.

Det kan ikke overlates til et simpelt flertall i Stortinget å avgjøre hvilke saker som krever kvalifisert flertall. Da vil grunnlovsbestemmelsen bli satt til side, og det åpner for videre misbruk fra flertallets side. Til syvende og sist er dette et spørsmål om Norges selvstendighet på energiområdet.

Grunnloven er den rettslige rammen som angir spillereglene for det norske demokratiet. Derfor er det avgjørende at de særskilte vilkårene som Grunnloven setter for å avgi suverenitet følges til punkt og prikke.

Det kan ikke overlates til et simpelt flertall i Stortinget å avgjøre hvilke saker som krever kvalifisert flertall.

For to og et halvt år siden, i januar 2021, fikk Nei til EU medhold i Høyesterett for at vi kan fremme denne saken for domstolene. Staten prøvde å stanse hele saken med påstand om at den måtte avvises.

Nei til EU har en forventning om å vinne fram i Høyesterett med en avgjørelse som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften. Uten det EU-styrte markedsregimet, som har gitt oss en strømpriskrise.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt