Nå har elever startet på skolen rundt om i Norge. Noen for første gang, andre i en klasse høyere opp, noen på videregående. Det skjer mye på og rundt skolen. Fagfornyelsen, ny opplæringslov, stadig mer digitalisering, stress rundt tester og nasjonale prøver, og krav om at skolen skal ruste elevene til å møte utfordringer i både livet generelt og i arbeidslivet. Midt oppe i dette befinner elevene seg. Og det er elevene vi bør tenke på - og lytte til – for å høre hvordan skolemiljøet påvirker deres trivsel, læring og utvikling.
Selv om mange elever har det bra og trives på skolen, ser vi på tall fra Elevundersøkelsen og Ungdata at mange elever blir utsatt for mobbing. Stadig flere elever melder om at de ikke er motiverte for skolearbeid. Dette skjer til tross for at alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, ifølge opplæringsloven. Krenkelsene elevene opplever på skolen fortsetter på fritida i sosiale medier, spill og andre digitale arenaer der barn og ungdom deler innhold og kommuniserer. Dette skjer som oftest uten at voksne er på vakt, og uten voksnes korrektiver.
Fjorårets elevundersøkelse viser at over 7 prosent fra femte trinn på grunnskolen til siste trinn på videregående blir utsatt for mobbing fra medelever eller voksne på skolen. Blant de som blir mobbet oppgir kun 7 prosent at skolen har klart å få slutt på mobbingen. Ungdatas undersøkelse fra i fjor viser enda høyere tall enn for mobbing enn Elevundersøkelsen. Her sier 11 prosent av barn i Norge at de flere ganger i måneden blir utestengt, plaget eller truet av andre barn. Flere jenter enn gutter rapporterer om at de blir mobbet jevnlig.
Styrk laget rundt eleven. Alle elever i skolen må få et godt og trygt skolemiljø med forsvarlig og bra nok bemanning, uavhengig av hvor de bor i landet. Noe vi i Redd Barna vet har stor betydning for å forebygge mobbing i skolen, er at elevene har et sterkt og godt lag med voksne rundt seg, og at det er et godt hjem-skole-samarbeid.
[ Har vi lest samme kartlegging av skolene våre, Høyre? ]
Det er politikernes ansvar å prioritere nok ressurser i skolen. For at elevene skal kunne lære, mestre og trives i skoleløpet må hele laget rundt eleven styrkes. Det betyr at det må bli flere lærere, en styrket PP-tjeneste og flere andre profesjoner i skolen, som helsesykepleiere, miljøterapeuter og minoritetsrådgivere, som sammen kan utgjøre et styrket lag rundt elevene.
En lærer kan ikke stå alene med ansvaret for å skape et trygt skolemiljø for sine elever. Samtidig forteller elever oss at lærerne er de viktigste personene i skolen for at de skal trives, mestre og lære.
Politikerne må se at det er et skrikende behov for flere lærere i skolen, og at lærerne må få bedre rammevilkår. Lærere må få ressurser, tid og kapasitet til å se, hjelpe, tilrettelegge for å bygge en god relasjon med den enkelte elev – og for å bygge et godt klassefellesskap. Med et styrket lag rundt elevene og flere kolleger å spille på lag med, så kan det bli enklere for skolen å sikre at barn og unge får god faglig og emosjonell støtte.
Lytt til elevene. For å skape et godt og trygt skolemiljø, må vi spørre elevene og lytte til deres opplevelse av hvordan skolehverdagen er, og hvilke forslag til endringer de har. Både barnekonvensjonens artikkel 12, opplæringsloven og grunnloven sier at barn bør få medvirke, for å få oppfylt sine rettigheter. Hva forteller elevene? Hvilke løsningsforslag har de? Hvis elever får medvirke på ekte, vil det ha en positiv effekt på deres læring, trivsel og motivasjon for å gå på skolen, og bidra til et trygt fellesskap i skolen.
[ Kommentar: Høyresiden har frekkhetens nådegave ]
Nå som skolene nettopp har startet, vil vi si til politikere både lokalt og nasjonalt at de må investere mer i barn og ungdoms oppvekstmiljø og utdanning gjennom å styrke lærertettheten og laget rundt eleven. Politikerne må styrke innsatsen for å skape gode skolemiljøer og få ned mobbetallene i skolen, samt sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for elever og lærere.
Det er god samfunnsinvestering å sette inn forebyggende tiltak og trygge barna, framfor å håndtere og reparere i etterkant.
[ Etter nødkeisersnitt fikk ikke Melissa se sønnen sin på 27 timer ]