Hva har vi i fremtidens matpakke?

Med vårt nye, uønskede bekjentskap Hans friskt i minnet, vil sommeren 2023 nok sees på som et vannskille for klimaendringenes konsekvenser for matproduksjon. Både globalt og i Norge.

Norske bønder har blitt rammet så hardt at vår nye landbruksminister nylig beskrev situasjonen for landbruket som dramatisk.

Det levnes liten tvil om at disse disruptive hendelsene vil komme hyppigere i årene som kommer, og ha ytterligere konsekvenser for norsk matproduksjon. Samtidig som dette skjer innenlands importerer vi over 50% av maten som konsumeres i landet.

Og matindustrien ser økende utfordringer rundt tilgangen til importerte råvarer - både hva menneske- og dyrefór angår.

Regjeringen prioriterer selvsagt å øke norsk matproduksjon og trygge norsk matsikkerhet. Og norske bønder har allerede stått på godt over maks kapasitet i mangfoldige år.

Men jeg kommer meg ikke unna spørsmålet: Hvor mye mer klarer vi å få ut av våre 3,5 prosent dyrkbart landareal og våre oppdrettsanlegg? Dersom 25-årsstormene vasker bort våre produktive dalsøkk annethvert år i årene som kommer, soya-importen fra Brasil brenner opp, og produsentlandene i Europa ser seg nødt til å prioritere grønnsaksproduksjonen til sine egne innbyggere?

Dette er ikke et urealistisk scenario innen det neste tiåret. I 2022 eksporterte Spania 40% mindre tomater enn i 2014, og verdens største investeringsselskap Blackrock advarer nå sine fond om utfordringer tilknyttet vannkrevende industrier i størstedelen av landene vi importerer mat fra - som følge av nært forestående vannmangel.

Vi risikerer å bli stående sultne igjen på havnelageret.

Gitt dette bildet står Norge i et veiskille for å sikre tilstrekkelig tilgang til mat i fremtiden. For å håndtere dette trenger vi å utforske nye løsninger som kan skaleres og som gir mulighet for matproduksjon uavhengig av vær og klima.

Innendørs, klimakontrollert dyrking i etasjer, som oftest omtalt som vertikal dyrking, har det siste tiåret blitt fremhevet som en mulig løsning på matkrisen. Vertikal dyrking er en av mange raskt fremvoksende, teknologibaserte produksjonsformer som kan bidra til å fristille vår matproduksjon fra stadig økende klima- og arealutfordringer.

[ Velkommen til helvete, idioter! ]

Sammen med løsninger som algebasert mat, proteiner fra soppstrukturer og nyvinninger som den finske oppfinnelsen Solein: Protein laget på fermentert luft, kan vertikal dyrking supplere matsystemet. I tillegg kan det gi rom for at bønder raskere kan vri om til mer regenerative praksiser som bedre ivaretar naturmangfold og jordsmonn.

For vertikal dyrkings del har industrien, som er tilfellet i de fleste fremvoksende industrier, den siste tiden støtt på en rekke utfordringer og en utbredt skepsis. Vi ser dog nå at flere og flere selskaper i bransjen leverer konkurransedyktig på pris og overlegent på kvalitet på flere og flere produktsegmenter - uten å motta mengdene subsidier som konvensjonell matproduksjon blir tilgodesett med.

Et røft estimat vi har gjort i Avisomo indikerer at med tilsvarende subsidiestrukturer til produksjon i vertikale systemer som den norske kjøttindustrien er tilgodesett med, vil vertikal produksjon i våre systemer være konkurransedyktig på de fleste grøntvarer bortsett fra basisvekster og trefrukter som hvete og ris, sitrus og banan.

Gitt at den teknologiske og agronomiske utviklingen fortsetter, vil konkurransedyktig, helårig produksjon av bær, rotgrønnsaker og belgfrukter være mulig Norge i løpet av noen få år.

Men om utviklingen skal skyte fart, trenger vi en offentlig satsning på området. Og med riktige subsidiestrukturer kan denne overgangen gjøres på måter som ivaretar både eksisterende bønders og norske distrikters behov, tilsvarende det vi har sett med el-bilsatsningen.

Norge har vært et foregangsland på implementeringen av el-biler og ser nå resultatene av dette både i form av reduserte kostnader for el-bileiere, utslippsreduksjon og påfølgende forretningsmuligheter for norske selskaper.

Og som med el-bilene, har Norge alle forutsetninger for å bli ledende både innen vertikal dyrking og andre komplementerende matproduksjonsformer til det tradisjonelle jordbruket.

Men dette må satses på.

Jeg vil dermed oppfordre norske politikere til å fokusere ytterligere på innovative løsninger for matsikkerhet her til lands.

Ellers risikerer vi å bli stående sultne igjen på havnelageret.

[ Følg EU på KI ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen