Forbud mot konverteringsterapi – kun hvis du ikke er nevrodivergent?

Fredag 16. juni leverte avtrappende likestillingsminister Anette Trettebergstuen, midt i pride-feiringen, inn forslag om å forby konverteringsterapi for skeive. Dette forslaget lyder: «med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk, eler religiøst baserte metoder eller lignende fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Søndag den 18.06.23 var det den internasjonale dagen for Autistic Pride, en dag som handler om å feire autistisk annerledeshet, og å være stolt over at man er autist. Samme dag fikk Nevromangfold Norge svar fra direktøren ved kultur- og likestillingsdepartementet at våre rettigheter ikke er deres anliggende.

Direktøren og ministeren for kultur- og likestillingsdepartementet mener at vi må henvende oss til helse- og omsorgsdepartementet for spørsmål vedrørende «autismespekterforstyrrelser». Dette er en betegnelse selv helsepersonell har begynt å ta avstand fra på grunn av den krenkende karakteren i å kalle noen forstyrrede.

De avsluttet med å si at det beste også ville være å ta opp konverteringsterapier autister og andre nevrodivergente utsettes for med helse- og omsorgsdepartementet. Nedslående svar i seg selv, og et ekstra slag at det måtte skje akkurat på den ene dagen i året vi bør føle oss stolte over oss selv, og at vi ikke er forstyrret, får vi beskjed om at de i kultur- og likestillingsdepartementet ikke er helt enige i dette.

I dag betaler det offentlige for, og anvender både psykoterapeutiske, medisinske, og lignende fremgangsmetoder; herunder ulike former for konverteringsterapi. Hensikten er å påvirke autister og andre nevrodivergente til å endre, fornekte, undertrykke eller maskere hvem de er, til fordel for å være mer som nevrotypiske er.

Dette blir gjort for at vi skal kunne tolereres av de rundt oss, ikke aksepteres, kun tolereres. Atferdsanalytikere står bak alle konverteringsterapier vi kjenner i dag.

Det er nedslående å at verken likestillingsministeren og direktøren i kultur- og likestillingsdepartementet ser på våre grunnleggende menneskerettigheter som deres annliggende

Frem til nå nylig, fordi autister anses som relativt små barn gjennom hele livet av mange mennesker, har ikke vi blitt sett på som noen som har seksualitet eller kjønnsidentitet. Dattaro viser til at det begynner å danne seg et tydelig bilde hvor man ser en klar tendens til at autister har høyere grad av seksualitets- og kjønnsmangfold, sammenlignet med allistiske (ikke-autistiske) mennesker. Hun viser til en studie som viste at det er tre til seks ganger så vanlig for en transperson å være autist, sammenlignet med en cis-person.

Allison et al fant i sin studie at autistiske menn har 3,5 ganger høyere sannsynlighet for å identifisere seg som bifile sammenlignet med allistiske menn, og autistiske kvinner har tre ganger høyere sannsynlighet for å identifisere seg som at de kun tiltrekkes av kvinner, sammenlignet med allistiske kvinner.

Warrier oppgir at autister oftere er transpersoner sammenlignet med allister, og sjeldnere opplever å bli trodd og å bli tatt på alvor av helsevesenet.

Forskeren Ole Ivar Løvås skapte metoden EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention), som er en konverteringsterapi for de minste. Senere veiledet Løvås en ung atferdsanalytisk forsker på et annet prosjekt, der man benyttet EIBI mot en ny målgruppe: feminine små gutter. Målet for dette prosjektet var å konvertere disse guttene til å bli tilsynelatende normale menn. prosjektet ledet frem til en av de formene for konverteringsterapi for skeive vi kjenner til i dag, som tilhører de tilnærmingene Trettebergstuen nå ønsker å forby.

Autister, inkludert de som senere kan vise seg å være trans og/eller skeiv, kan motta konverteringsterapi helt ned i toårsalder. Da trener de intensivt, ideelt opp mot 40 timer per uke, på å imitere nevrotypiske mennesker, ved bruk av virkemidler som godbiter, som man ser i hundetrening, eller ved at man blir fratatt kosedyret sitt frem til man lydig oppfører seg som den voksne ønsker.

Hvis man blir opprørt, bruker de et virkemiddel de kaller for «planlagt ignorering» som går ut på at barnet skal ignoreres frem til det oppfører seg slik den voksne ønsker. Det samme virkemiddelet gjelder også hvis noen gråter. Et uttalt mål for terapiformene er det såkalte normaliseringselementet; at man ligner mest mulig på andre jevnaldrende i væremåte, meninger, preferanser og tilnærminger til verden.

De aller fleste forstår at dette ikke er sunt, og det er et forsøk på å konvertere noen fra den de var, til en annen person. For eksempel en autist, til tilsynelatende allist.

Her er altså ikke målet kun elementer ved din personlighet, som seksualitet, eller kjønnsidentitet. Selv om disse elementene mest sannsynlig også påvirkes av behandlingen beskrevet ovenfor. Det er å endre hvem du er. Dersom du er heterofil og cis, vil du fremdeles kunne bli dypt traumatisert av denne tilnærmingen.

Kupferstein fant i sin studie at det er en del autister som utvikler PTSD som følge av å motta autistisk konverteringsterapi, McGill & Robinson utførte en kvalitativ studie der de snakket med 10 autister som har blitt utsatt for autistisk konverteringsterapi, hvor flertallet meldte om at de hadde fått senskader av terapiformen.

Det er nedslående å se at verken likestillingsministeren vår og direktøren i kultur- og likestillingsdepartementet ser på våre grunnleggende menneskerettigheter som noe som angår de.

Ansvarsfraskrivelsen deres gjør at konverteringsterapi kommer til å fortsette uavhengig av et forbud. Nevrodivergente vil fortsette å motta konverteringsterapi, også de som er skeive og/eller trans.

Man trenger ikke spesielt mye fantasi for å vite hvilken kjønnsidentitet og seksuell orientering som kommer til å være idealene det arbeides etter i vår konverteringsterapi.

Men for oss kalles konverteringsterapi for «behandling».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen