Vergemål – helt frivillig støtte til å bestemme selv

«Vergemålsloven gjør at tusenvis av funksjonshemmede blir fratatt muligheten til å bestemme i eget liv», skriver Vibeke Marøy Melstrøm og Elin Rise fra Uloba, i et debattinnlegg i Dagsavisen 5. juni 2023. Sivilrettsforvaltningen er ikke enig i denne beskrivelsen.

Debattinnlegget inneholder en rekke misvisende påstander om vergemål. Vi frykter at slik feilinformasjon kan gjøre det vanskeligere for personer med verge å få praktisert sin klare rett til å bestemme selv.

Da regjeringen fremmet endringer i vergemålsloven som trådte i kraft 1. april i år ville de styrke retten til selvbestemmelse for personer som trenger og ønsker verge.

Om personen skal ha verge, og hvordan støtten skal gis, styres av personen selv.

Vergemål er et frivillig støttetiltak uansett om personen det gjelder er i stand til å samtykke skriftlig eller ikke. Loven sier at vanlige vergemål alltid skal bygge på personens egen vilje og preferanser. Det gjelder for både vergemålsforvaltningen og vergen.

Om personen skal ha verge, og hvordan støtten skal gis, styres av personen selv. Vergemålet kan når som helst sies opp eller endres i tråd med personens ønsker.

Personer med et vanlig vergemål fratas verken retten til selvbestemmelse eller retten til å samtykke. Tvert om er formålet at vergen skal gi støtte slik at personen kan utøve selvbestemmelsesretten. Å rendyrke dette som formålet med ordningen har vergemålsforvaltningen jobbet med gjennom flere år. De omtalte lovendringene er en styrking av dette arbeidet.

[ Debatt: Hvordan bidrar du til et godt liv for barna dine? ]

For at retten til selvbestemmelse skal fungere i praksis, er det likevel ikke nok med en lovendring. Det må også arbeides med holdninger og økt kunnskap.

Det er ikke nok at vergemålsloven beskytter enkeltpersonenes rett til å bestemme selv, hvis de aktørene personen møter ikke kjenner til det. Hvis kommunen eller andre offentlige aktører, bilselgeren, boligutleieren eller banken tror at personen ikke har rett til å handle selv, er det vanskelig å få det til i praksis.

Derfor er det avgjørende at vi som er opptatt av selvbestemmelse omtaler vergemålsordningen korrekt.

[ Debatt: Det ser ut til at vi som har en medfødt funksjonsnedsettelse behandles annerledes enn funksjonsfriske, dersom vi havner i en ulykke ]

Det er viktig at vi ikke kommuniserer at vergemål fratar personer selvbestemmelsesretten. For det første fordi det er feil. For det andre fordi denne oppfatningen stenger for at de samme personene kan utøve sin selvbestemmelse. Vanlige vergemål er ikke umyndiggjøring. Det er et historisk begrep, og det skal ikke brukes.

Uloba har undersøkt mulighetene beslutningsstøtteråd kan gi for å fremme selvbestemmelse. Personer som kan trenge støtte når de utøver den rettslige handleevnen sin er ulike og trenger ulike ting. Det er bra at det samles kunnskap om beslutningsstøtteråd og andre tiltak som kan bidra til økt selvbestemmelse.

Samtidig er vi opptatt av at alle kjenner til at personer med vanlige vergemål har en lovfestet rett til å forme livet sitt ut fra egne ønsker, på lik linje med andre.

[ Fortsatt kamp for datteren: – Vedtak betyr tydeligvis ingen ting ]

[ Grunneier i retten: Føler seg lurt og overkjørt av Lnett ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen