Debatt

Hvordan kan vi få opp interessen for fysikkfaget?

At ikke alt er forklart, må fram. Det pirrer unge forskerspirer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det grønne skiftet trenger fysikere, men stadig færre velge å ta fordypning i fysikk i den videregående skolen, skriver Anne Berit Bjønnum og Fredrik Gade i et innlegg i Dagsavisen.

Faget oppleves som vanskelig, tørt og uten følelser. Det er imidlertid ikke en riktig fremstilling av faget.

Per Arne Bjørkum er professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.

Fysikk har en historie, og den er full av spennende historier om hvordan forskerne jobbet for å komme fram til ny kunnskap. Ved å lese hva de skrev i brev til hverandre og i private notater, oppdager vi at fysikk er et fag som forutsetter et følelsesmessig engasjement.

Elevene får høre om Galilei sin kamp mot den katolske kirka, men lite eller ingenting om den største kampen forskere har måttet kjempe: Kampen mot egne forutinntatte holdninger som kunne ligne på religiøse overbevisninger.

Kepler kom fram til at planetene beveger seg i ellipsebaner rundt sola, men til sin død hevdet han at «Det burde vært sirkler!». Han var nemlig overbevist om at Gud bygget opp verden ved bruk av sikler – det var den mest perfekte figuren. Galilei avviste Kepler, fordi ellipser var «deformerte sirkler, og hva skulle naturen med det?».

Galilei hadde noe rett, men det meste han hevdet var feil. De gale tankene må vi også lære elvene om. Vi må lære eleven om at de store fysikere tok feil, og at Newton sto fast til tider, at han fikk avgjørende hjelp av Hook (noe han ikke ville innrømme), og at han ikke klarte å finne ut årsaken til gravitasjonen mellom tunge legemer.

I ungdomsskolen bør de unge få høre om at de fysikerne vi beundrer ikke var supermennesker, men engasjerte mennesker som også tok feil.

Det likte Newton svært dårlig. Newton var nemlig overbevist om at han var spesielt utpekt av Gud. Derfor måtte det han la fram stemme 100 %. For å få til det, måtte han ty til juks.

Vi bør også lære de unge om at Newtons forsøk på å forklare hvordan gravitasjon fungerer var banal. Han var åpenbart klar over det. Den blir ikke nevnt i hans hovedverk Principia (1687). Einstein løste heller ikke det problemet. Han la kun fram en annen og mer presis matematisk beskrivelse av hvordan gravitasjon ser ut til å fungere. Ingen forklaring.

At ikke alt er forklart, må fram. Det pirrer unge forskerspirer.

Da min yngste sønn gikk i første klasse spurte han om hva som var vitsen med på å gå på skolen nå som vi visste alt? Vi var ute og gikk i måneskinnet, så jeg pekte på den og fortale han at vi ikke vet hvorfor månen er nær jorda hele tiden. Da steg interessen.

Einstein vekker også interesse. Hans E=mc2 er kjent, men ellers er hans teorier komplisert matematikk. Einsteins måte å tenke på var imidlertid enkel. Den kan formildes til unge mennesker.

I læren om den vitenskapelige tenkemåten, vitenskapsteorien, er Einstein en rollefigur.

Oppsummert: I ungdomsskolen bør de unge få høre om at de fysikerne vi beundrer ikke var supermennesker, men engasjerte mennesker som også tok feil – og at vi forstår det de kom fram til bedre enn de gjorde.

Vi må også lære ungdommene at den vitenskapelige kunnskapen har status som «midlertidige sannheter». Ikke alt vil endre seg, men noe vil. Helt ny kunnskap vil trolig også dukke opp.

De som vil være med på denne utviklingen, kan finne motivasjon/inspirasjon ved å lære om livene og tankene til de som har brakt oss hit. Da vil trolig suget etter den matematiske formalismen komme etter hvert – hos flere.

PS: Newton var ikke opptatt av klima, men hans religiøse studier hadde overbevist ham om at verden ville gå under i 2060.

Mer fra: Debatt