Jeg er lærer i grunnskolen, og har vært det siden 2005. Jeg er også far til to døtre på 8 og 10 år. Jeg er hovedtillitsvalgt i min kommune for Utdanningsforbundet. Jeg er et aktivt medlem i Arbeiderpartiet. I tillegg er jeg gift med en lærer i grunnskolen. Vi diskuterer alt for mye skole hver dag. Jeg mener sjøl at jeg kan si noe om hvordan norsk skole fungerer.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/ABTOCD733ZCUDGHJ2DHDQKZMHA.jpg)
Derfor blir jeg svært skuffa når du, Tonje Brenna, inviterer Ane Dahl Torp på kontoret når hun ber deg om det. Skulle du ikke heller ta pulsen på folket, og lytte til de som sitter i førstelinja? Er dette å lytte til folk flest?
Som AP-medlem føler jeg meg snytt – en slik strategi gjør veien til gjenreising som skoleparti ennå lengre. Som om dette skulle være mulig etter at du la ned streikeretten til lærere i fjor høst.
Å debattere skjermbruk i skolen og knytte det opp mot leseutvikling hos norske 10- åringer er en stor avsporing.
Jeg stoler fullt og helt på skolen, og at lærerne til mine barn finner en god måte for disse å lære på.
Hvis det er slik at norske barn og ungdom bruker for mye tid foran en skjerm, og for lite med nesen i bøker – ja, da er det vi som foreldre som må ta skylda for dette. Det er gjennom foreldrerollen at vi kan gi de rette holdninger til våre barn.
Jeg vet at lærere i den norske skolen er godt kompetente til å gjøre jobben sin. Ja, jeg har faktisk TILLIT til at de VET hvordan de skal gjøre jobben sin. Og med lærerens håndverk følger det en rekke verktøy: Noen ganger er det aktiviteter via en skjerm, andre ganger via en bok, og andre ganger gjennom helt andre læringsaktiviteter.
Jeg stoler fullt og helt på skolen, og at lærerne til mine barn finner en god måte for disse å lære på.
Jeg vet også at den som god leser skal bli må begynne tidlig. Tidligere enn mange tror. Lesing vi som foreldre gjør med våre barn helt fra spedbarnsalder kan være helt avgjørende for hvor godt de vil klare seg videre i skoleløpet og i oppveksten.
Videre i barnehagealder bør barn daglig møte et bredt repertoar av bøker og tekster – ikke minst hjemme, til fordel for skjermen vi foreldre deler ut til våre barn i håp om at de ikke kjeder seg mens middagen bobler på kokeplata.
Slik utvikler våre barn gode førlesningsstrategier, og gjør at de er godt forberedt til å knekke lesekoden i løpet av de to-tre første åra av grunnskolen. Hvis du vil gjøre ditt barn til en skolevinner, så har jeg to konkrete råd: Legg bort telefonen din. Og i stedet: Les bøker med barnet ditt!
Når foreldre må ta ansvaret for hvordan det bærer i vei, da mister politikken handlekraft. Det er forståelig. Det blir veldig feil hvis politikken går langt inn i familiens sfære og hvordan disse løser hverdagens utfordringer.
Så hva kan politikken gjøre? Jeg har noen konkrete forslag:
1. Styrk helsesjukepleier-tjenesten. La disse få bedre mulighet til å informere ferske foreldre om hvor viktig det er at de begynner å lese for sine barn. At det kanskje kan være lurt å legge bort telefonen noen timer om dagen. Og at ingen barn dør av å kjede seg litt; de må ikke ha underholdning 24-7.
Ut av kjedsomheten gror fantasien.
2. Styrk grunnbemanningen i barnehagene. Sørg for at det blir flere barnehagelærere. Sørg for at de dyktige pedagogiske lederne våre har tid og rom for å drive utforsking med bøker sammen med våre barn.
La de lese, spille skuespill, undre seg og kose seg.
3. Vis at dere stoler på lærerne. La de ha sin metodefrihet. Stol på at de bruker de verktøy de skal i sitt håndverk. Kompetanse og kvalitet kommer ikke av seg selv.
Sats på læreren!
Og Tonje, jeg tar også gjerne en kopp kaffe. Da kan vi diskutere utdanningspolitikk.
[ En gladnyhet om skjermtid? ]