Fremtiden krever en klok utdanningspolitikk

Mindre barnekull og store samfunnsutfordringer. Begge deler krever en smartere utdanningspolitikk. Vi tror at de beste løsningene utarbeides i fellesskap med, og i samarbeid mellom de høyere utdanningsinstitusjonene.

Både i Danmark og i Norge er det politisk oppmerksomhet rundt høyere utdanning. I Danmark vil regjeringen korte ned en stor del av masterutdanningene til ett år. I Norge er det nylig lagt frem en stortingsmelding om dimensjonering av høyere utdanning.

I begge land følger disse politiske initiativene i hælene på en lang rekke utdanningsreformer de siste ti årene.

Overalt spiller utdanning en avgjørende rolle når man skal håndtere samfunnets store utfordringer. I dag må vi som samfunn løse både en klimakrise og en naturkrise, mens digitaliseringen ruller videre med uforminsket styrke. Den har enorm betydning for vårt utdanningssystem, arbeidsmarked, demokrati og for samfunnets sosiale bærekraft.

Samtidig har vi minkende ungdomskull og flere eldre som må behandles i helsevesenet og som trenger annen hjelp. Det er logisk å se i retning av både universiteter og fagskoler, livslang læring og mer kombinert praksis med forskning.

På universitets- og høyskolefeltet gir forskningen oss både ny kunnskap og dyktige kandidater som skal bidra til å løse de sammensatte problemene. Både innen fag- og yrkesutdanning og høyere utdanning kommer unge tett på praksis og bidrar til å utvikle den videre.

[ Tekna: Krise for fysikkfaget i skolen ]

Samhandling er stikkordet, og derfor må ingen av utdanningstypene svekkes. Det er behov for at vi alle sammen ser hele utdanningssystemet i sammenheng, med et langsiktig perspektiv.

Det finnes ingen enkle løsninger på de store, krevende samfunnsutfordringene. Vi kan ikke ta oss råd til den typen politiske løsninger som kun takler ett problem, men som deretter skaper en dominoeffekt av nye problemer rundt seg.

Vi mener at nye fremtidige vidtrekkende politiske utdanningsreformer uten reell involvering av universitetene og høyskolene, samt de andre utdanningsaktørene og næringslivet, vil være feil vei å gå. I likhet med at nye fremtidige detaljreguleringer, statlig overstyring og omfattende byråkrati tapper hele systemet vårt for innovasjon og handlekraft.

Det er behov for nytenkning i utdanningspolitikken. Utdanning og forskning er grunnleggende forutsetninger for en positiv utvikling av våre samfunn. Detaljerte ferdigløsninger fra Stortinget eller Folketinget bør ikke være fremgangsmåten.

Samhandling er stikkordet, og derfor må ingen av utdanningstypene svekkes.

Politikere må stille de store spørsmålene og formulere de overordnede målene, men involvere universiteter og høyskoler. Fortell oss hvilke utfordringer vi bør sette søkelyset på, og ta oss med på råd. Vi vil ta ansvar for å finne den beste måten å oppfylle felles ambisjoner på.

Det er behov for kloke, langsiktige politiske løsninger for utdanningsfeltet, og de finner vi best når alle sider av saken er belyst.

[ Foreslåtte endringer i privatistordningen: Én sjanse til å lære hele livet? ]

[ Hvor langt kan egentlig juks med kunstig intelligens ta deg i skolesystemet? Det ville en instituttleder ved Høgskolen i Østfold finne ut av ]