Vergemålsloven utsetter tusenvis for grovt menneskerettsbrudd

Norge er ikke best i klassen når det kommer til menneskerettigheter. Vergemålsloven gjør at tusenvis av funksjonshemmede blir fratatt muligheten til å bestemme i eget liv.

Det er dypt alvorlig, og et grovt menneskerettsbrudd. Løsningene lages nå av funksjonshemmede selv. Norske myndigheter har ikke noe annet valg enn å få norsk lovverk til å samsvare med forpliktelser vi har signert på.

Tall fra Statens sivilrettsforvaltning viser at 17 000 utviklingshemmede er under vergemål. Mange er også fratatt samtykke, altså muligheten til å ta stilling til valg i sine liv. Statens sivilrettsforvaltning har ikke oversikt over hvor mange dette er, og ikke hvor mange som er fratatt samtykke uten lov og dom.

Sist FN spurte Norge om dette var svaret nærmere halvparten. Med en enkel legeerklæring umyndiggjør nå Statsforvalterne et stort antall mennesker, og fratar folk retten til å bestemme i eget liv.

FNs eksperter, Stortingets rådgivere innenfor menneskerettigheter (NIM) og Likestillings- og diskrimineringsombudet har alle sagt at dette ikke kan fortsette. Vi kan ikke frata folk menneskerettigheter, men er forpliktet til at alle skal få innfridd sine grunnleggende rettigheter. Derfor ratifiserte også Norge FN konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD). Denne sier tydelig at vi skal anerkjenne at noen kan trenge og ønske støtte for å kunne bestemme selv – og det skal vi være forpliktet til å gi dem.

Alle har et språk. Alle sier vi noe om hva vi liker og ikke liker. Noen av oss kommuniserer det med talespråk, andre bruker tegnspråk eller hjelpemidler, mens andre igjen gir utrykk for sin vilje og preferanser gjennom kroppsspråk og lyder.

I fravær av engasjement fra myndighetene har vi som jobber for funksjonshemmedes menneskerettigheter hver eneste dag laget løsninger. Gjennom fire år har vi fulgt utviklingshemmede som selv har beslutningsstøtteråd.

Rapporten fra prosjektet viser at det faktisk virker. Vi har sammen med jurister laget utkast til lovbestemmelser som er presentert Justisdepartementet. Vi forventer nå rask oppfølging, og at fordommer ikke står i veien for at folk skal få oppfylt grunnleggende rettigheter.

Men hvis man ikke har et språk, hjelper det vel ikke med beslutningsstøtte?

Feil. Alle har et språk. Alle sier vi noe om hva vi liker og ikke liker. Noen av oss kommuniserer det med talespråk, andre bruker tegnspråk eller hjelpemidler, mens andre igjen gir utrykk for sin vilje og preferanser gjennom kroppsspråk og lyder.

Som en av Norges tydeligste menneskerettsforkjempere, Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen, sa det; «Det handler ikke om folks manglende mentale evne til å kommunisere, men folk rundt sin manglende mentale evne til å forstå.»

De siste fire årene har vi, sammen med nærmere 60 privatpersoner og en faglig sterk referansegruppe, drevet et innovasjonsprosjekt hvor vi har utviklet modellen Beslutningsstøtteråd. Hva er resultatet? Det funker! Modellen gir prosjektdeltakerne økt grad av selvbestemmelse. Men det hele er avhengig av at enkeltpersoner ikke tar på seg vergehatten og overstyrer enkeltpersoner.

Justis- og beredskapsdepartementet har sagt at de jobber videre med endringer i Vergemålsloven, men sier også at ting tar tid. Dette er strengt tatt ikke en sak som kan settes på vent og i en kø av mange andre saker. Det er ikke noe annet område i det norske samfunnet hvor et så stort antall mennesker opplever brudd på sine rettigheter daglig.

Og det er åpenbart krevende å endre syn på utviklingshemmede fra folk som skal styres og beskyttes, til selvstendige mennesker med selvsagt rett til å bestemme i eget liv. Senest denne våren har land som Irland endret sin lovgivning, og erstattet vergemål med beslutningsstøtte. Det er på tide at Norge kommer etter.

Erfaringsrapporten fra prosjektet vil bli lansert under Likestillingsbrølet i Drammen den 9. juni. Vi håper erfaringene kan være til inspirasjon for utvikling av ulike beslutningsstøttemodeller. Vår modell er ikke den eneste mulige, men vi har vist at det virker og vist hvordan det kan lages juridisk rammeverk for ulike modeller. Det handler om friheten til å ha valg og bestemme selv i eget liv.

[ Funksjonshemmede inkluderes i liten grad i humanitær innsats - hvorfor gjør vi ikke mer? ]

[ Ingen skal tvinges til å bo på sykehjem  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen