Debatt

Den vanskelige lærerstreiken

Det er fare for at nye konflikter kan oppstå i fremtiden, og derfor er det viktig at utfordringene til en lærerstreik blir tilstrekkelig adressert.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lærerne kom godt ut av årets lønnsoppgjør, og lærerorganisasjonene skrøt av det gode resultatet.

Likevel påvirker ikke det de fundamentale problemene med lærerstreik, og det er viktig at disse aspektene ikke blir glemt i seiersrusen av et godt oppgjør.

Cedrik Lyngroth er lærer og deltager på Civita-akademiet.

Lærerne har ikke vært redd for å bruke streikeretten de siste årene. Etter flere magre oppgjør bak seg bestemte lærerne seg for å gå til streik i fjor for andre år på rad.

Lærerorganisasjonene klarte ikke å tolerere at deres medlemmer hadde hatt lavere lønnsvekst enn andre kommunale ansatte de siste 20 årene.

24. april kom årets søkertall fra Samordnet Opptak, og det en stor reduksjon i søkere til lærerutdanninger. Nedgangen var på hele 21,9 %, og underbygger lærerorganisasjonenes fremste argument fra fjorårets streik; rekrutteringen står i fare. SSB sine statistikker viser også at omtrent 1 av 5 som underviser mangler formell utdanning. Den tydelige nedgangen i søkertall til lærerutdanninger, samt den svake lønnsveksten de siste 20 årene, blir ikke løst i ett oppgjør.

Det er fare for at nye konflikter kan oppstå i fremtiden, og derfor er det viktig at utfordringene til en lærerstreik blir tilstrekkelig adressert.

Streiken går i hovedsak utover en tredjepart: Elevene.

Lærerstreik rammer ikke arbeidsgiveren økonomisk. I vår endte lønnsoppgjøret mellom LO og NHO i streik. LO sendte et stort antall arbeidere ut i streik, og det ble fare for mangel på både øl og sjokolade. Partene kom tilbake til forhandlingsbordet etter relativt kort tid.

Bak denne avgjørelsen ligger det et viktig poeng. Arbeidsgiverne NHO tapte økonomisk på streiken. Det er svært viktig for arbeidsgiverne at streiken ikke varer for lenge. I mediebildet kunne vi høre om flere bekymrede bedrifter som manglet arbeidere. Det var derav viktig å finne en løsning for å unngå konkurser og nedbemanninger.

Dette kan minne litt om den store SAS-streiken for et år siden. Da sto hele selskapets fremtid på spill, og det var sterke intensiver for å finne en løsning. Når lærere streiker sparer imidlertid kommuner og fylkeskommuner penger, og arbeidsgiveren har ikke et økonomisk insentiv for å komme tilbake til forhandlingsbordet.

Streiken går i hovedsak utover en tredjepart: Elevene.

Tvungen lønnsnemnd har endt med full seier for arbeidsgiver 18 av de 19 siste tilfellene. Når en streikesituasjon låser seg, og har konsekvenser som kan gå ut over liv eller helse, kan myndighetene avbryte streiken med hjelp av tvungen lønnsnemnd.

Det høres på sett og vis rettferdig ut at en tredjepart, en nemnd, skal løse floken mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Tvungen lønnsnemnd etter fjorårets streik, endte som tidligere, med seier for arbeidsgiver. Dette gjør det vanskelig å streike.

Samtidig stopper ikke de negative konsekvensene her. Jo lengre en streik varer, desto lengre kan et overheng bli. I lønnsforhandlingene benytter KS årslønn, og ikke datolønn. Dette kan forklares ved hjelp av fjorårets streik. Streiken vedvarte så lenge at fjorårets lønnsøkning bare ble gjeldende de tre siste månedene av året.

Årslønnen (gjennomsnittslønnen for året) økte dermed ikke like mye som om den hadde tredd i kraft i juni. Lønnsøkningen påvirker i et slikt tilfelle neste års lønn. Når neste årslønn øker, på grunn av et tidligere oppgjør, vil arbeidsgiveren argumentere med at det allerede har vært en lønnsøkning og gi mindre i forhandlingene.

Ikke bare sparer arbeidsgiver under streiken, samt vinner en nemnd. Det påfølgende overhenget gir også økonomiske besparelser fremover i tid.

I år ble lærerne hørt. Likevel består fortsatt de grunnleggende utfordringene ved å streike for lærerne. Dette må ikke glemmes i feiringen av årets lønnsoppgjør.

Mer fra: Debatt