Ragnhild Kaata og Helen Kellers historier er et vitnesbyrd om hva som er mulig å oppnå bare vi er målbevisste og aldri gir opp. Tenk å lære å snakke, uten å kunne høre eller se!
Samtidig er det også en historie om hvilken kraft som kan oppstå når en lærer møter en elev fordomsfritt, og velger å se muligheter framfor barrierer.
Det var nettopp dette som også skjedde med Ragnhild, da hun i 1888 møtte døvepedagogen Elias Hofgaard.
Ragnhild var 14 år, og hadde vært blind og døv siden hun som treåring fikk skarlagensfeber, noe som var en fryktet sykdom den gang. De som overlevde mistet ofte syn eller hørsel, eller begge. Ragnhild ble hardt rammet, og mistet samtidig evnen til å snakke.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2IOQH27RIRATLICI6VO47ULY2A.jpg)
Ragnhilds triste skjebne ble kjent for det norske folk gjennom en artikkel i VG i 1887, og det ble startet en pengeinnsamling for å kunne gi henne skolegang. Innsamlingen var vellykket.
Midtvinters året etter kjørte faren Ragnhild med hest og slede sørover fra Valdres, over den utrygge mjøsisen til Døveskolen på Hamar. Sledeturen var på 12 mil, og varte to dager og to netter.
Ragnhild er et lysende symbol på hva som bor i oss alle, og hva som kan komme til overflaten og ut når vi får riktig hjelp.
På det tidspunktet hadde Ragnhild vært uten mulighet til å kommunisere med omverdenen i elleve år. Hun kunne ikke spørre hvor de skulle, eller hvor lenge den iskalde sledeturen ville vare.
I boka med det treffende navnet «Talegaven fra Ragnhild til Helen Keller» skriver Hilde Diesen: «Hun var i elendig forfatning og skrekkelig skitten. Hun led av katarrer og betennelser i øyne og ører. (…) Den nye eleven ble isolert på et eget kammer. (…) Der satt hun apatisk på en stol uten interesse for omgivelsene.»
Ragnhild vokste opp på en tid hvor det ikke fantes diskrimineringslovgivning. I dag skal Likestillings- og diskrimineringsloven sikre individuell tilrettelegging.
En skal ikke behøve presseoppslag og pengeinnsamlinger for å oppleve like muligheter på skolebenken.
[ «Tenk på norske kunstnere som du beundrer. Hvor mange av dem har en funksjonsnedsettelse?» ]
Mye av ansvaret for denne tilretteleggingen ligger hos skoleeier. Samtidig har også læreren et ansvar for å se alle elevene sine, også de av oss som trenger mer tilrettelegging.
For å oppnå likestilling i klasserommet er tilrettelegging fra skoleeier grunnleggende, men det personlige engasjementet fra hver enkelt som jobber med barna, er helt avgjørende.
Elias Hofgaard, døvepedagog og bestyrer ved Døveskolen på Hamar, tok imot Ragnhild, men ante ikke hvordan han skulle undervise henne. «Han hadde ingen lærebok å forholde seg til og ingen fagfolk som kunne gi ham råd» skriver Diesen. Ragnhild var redd, frustrert, og uvitende om hva som skjedde, og reagerte med å skrike, spytte, slå, og sparke rundt seg.
Men Hofgaard hadde det personlige engasjementet – og uendelige mengder tålmodighet. Etter hvert fant han ut hvordan han skulle få henne til å føle seg trygg. Og omsider begynte de med skolearbeidet.
[ «Det er på høy tid at vi handler, og gjør noe med det som er Norges største menneskerettighetsbrudd» ]
Som den første døvblinde i Norge fikk Ragnhild undervisning tilpasset sine egne forutsetninger. Gjennom fantasi og glede fant Ragnhild og Hofgaard sammen ut hvordan hun både kunne forstå hva andre sa til henne, og hvordan hun selv kunne snakke. Det viste seg at hun var både smart og hadde et nesten utømmelig vitebegjær.
Hun lærte å lese, skrive, snakke og regne og resultatene fikk internasjonal oppmerksomhet.
Ragnhild og læreren hennes ble forbilder for Helen Keller. Keller ble verdensberømt, men metoden var det Ragnhild Kaata og Elias Hofgaard som hadde utviklet. Det skjedde fordi en lærer fordomsfritt valgte å se muligheter framfor begrensninger og barrierer.
Ragnhild er et lysende symbol på hva som bor i oss alle, og hva som kan komme til overflaten og ut når vi får riktig hjelp.
30. mai i år er det 150 år siden hun ble født. I dag kan vi fortsatt hente inspirasjon i Hofgaards dype tro på individets grenseløse muligheter og lekens pedagogikk.