Studieavgift er en villet nasjonalistisk politikk

Beslutningen om innføring av studieavgift for studenter fra utenfor EØS-området ble vedtatt med statsbudsjettet i november i fjor. Beslutningen krever en endring av universitets- og høyskoleloven, og er derfor ennå ikke lovlig.

Den 15. mai bestemte utdannings- og forskningskomiteen å utsette lovendringen etter massivt påtrykk i media, protester, debatter og bekymringsmeldinger fra landets fremste utdannings- og kulturinstitusjoner, fagorganisasjoner og enkeltpersoner.

I disse dager forhandles det om revidert nasjonalbudsjett, noe som er siste sjanse til å endre denne beslutningen. Etter vår mening er forslaget en budsjettbløff. Vedtaket kommer ikke til å bidra til store inntekter. Derimot innebærer det et enormt kunnskapstap for Norge.

Innføring av studieavgift var ett av flere sparetiltak i årets nasjonalbudsjett. Men vi som arbeider på universiteter og høyskoler vet at det i realiteten ikke handler om store beløp, ettersom antallet internasjonale studenter kommer til å minke drastisk.

Vi skal ikke se lengre enn til vårt naboland Sverige, som i 2011 innførte skolepenger for utenlandske studenter, og mistet nærmere 80 prosent av sine internasjonale studenter fra utenfor EØS-området.

Isteden er dette vedtaket et tydelig politisk signal om nasjonalisering av utdanningssektoren. Staten har gjennom de siste ti årene fjernet både kvoteordningen for internasjonale studenter og det 4-årige bachelorprogrammet med språkkurs.

Nå reduserer regjeringen studiestipendet for norske studenter i utlandet, og innfører skolepenger for internasjonale studenter. Det kan ikke tolkes annerledes enn som en politisk motivert politikk som har som mål å begrense internasjonalisering, global utveksling – og i siste instans; internasjonal solidaritet.

[ UiO-ledelsen: Det er svært problematisk at vi nå raskt og effektivt stenger studenter fra lavinntektsland ute ]

Forslaget har mottatt 93 høringssvar, der samtlige var negative. Her ble det argumentert for hvor viktige de internasjonale studentene er for læringsinstitusjonene, studiemiljøet, rekrutteringen til samfunnskritiske yrker, kulturfeltet og forskningen. Her kom det også fram at den økonomiske gevinsten av tiltaket er forsvinnende liten.

Utrolig nok ble all denne kunnskapen neglisjert av regjeringen. Man kan jo spørre seg hva som er meningen med en høring dersom man overhodet ikke planlegger å lytte til den.

Senterpartiet har vært tilhengere av en slik nasjonalistisk politikk lenge. Kunnskapsminister Ola Borten Moe foreslo tiltaket i en kronikk allerede i 2017. Dette er altså ikke et akutt sparetiltak, men en villet endring av norsk utdanningssektor.

Gratis høyere utdanning for alle har vært en fanesak for Arbeiderpartiet siden opprettelsen av Lånekassen i 1947, og nevnes spesifikt i Hurdalsplattformen. Om dette prinsippet skal bestå, må partiet reagere nå, før revidert nasjonalbudsjett vedtas av Stortinget.

[ Lærere om eksamenskaos: Nå er tiden inne for å finne en balanse mellom det tradisjonelle og det digitale ]

[ Dagsavisen mener: Utestengelsen av en HINN-student for såkalt selvplagiat, er urimelig og urettferdig ]