Debatt

Hvorfor skal ikke de rike få gi bort penger?

Flere finansieringskilder enn staten er sunt. Det skaper mangfold og spredning av makt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dagsavisen mener i en lederartikkel 19. mai at det er galt at rike mennesker gir bort pengene sine. Men filantropi kan bidra til å fremme desentralisering og maktspredning.

Bare i 2019 delte de allmennyttige stiftelsene ut 5,8 milliarder kroner. Stiftelsene i Norge deler altså ut milliarder av kroner til samfunnsnyttige formål hvert år.

Aslak Versto Storsletten

Etter årtusenskiftet har stiftelseslandskapet i Norge endret seg ved at det er blitt opprettet flere større pengeutdelende stiftelser, og flere stiftelser har fått utvidet sin kapital med bidrag fra enkeltpersoner eller familier. Denne utviklingen innebærer blant annet at ideelle organisasjoner har fått flere inntektsmuligheter – uavhengig av staten.

På grunn av stiftelsers frie stilling, kan de bidra til nyskaping i offentlige og private tjenester gjennom å spisse tema, satsinger og nye former for samarbeid. Slik kan de bidra til å løse morgendagens utfordringer på velferdsfeltet.

Innovasjon oppstår i et mylder av aktører – når en haug med mennesker tenker forskjellig. Hvis de tenker minst mulig forskjellig, som følge av for streng regulering av hvilke rammer de kan tenke innenfor, blir det mindre innovasjon. Jo strammere finansieringen og dermed kravene blir, jo mindre nytenkning og innovasjon blir det på velferdsfeltet.

Mer uavhengig kapital gir større frihet og uavhengighet fra det offentlige, som igjen skaper mer nytenkning og innovasjon.

Sjansen for at større private formuer blir til nye stiftelser i fremtiden, og/eller tilfører eksisterende stiftelser mer midler, er store. Velstående mennesker og familier ønsker ofte å gi noe tilbake til storsamfunnet. Dette tyder historien og utviklingen etter tusenårsskiftet på.

Disse stiftelsene er ikke nødvendigvis interesseorganisasjoner som ønsker noe i retur. De kan representere en selvstendig kraft, som kan være avgjørende for å styrke sivilsamfunnet og ideelle organisasjoner i møte med velferdsstatens utfordringer.

Dagsavisen ser ut til å innvende at flere midler utdelt av stiftelser er en udemokratisk og uheldig utvikling, fordi velstående aktører heller bør betale mer skatt, slik at valgte politikere kan fordele midlene fremfor at disse aktørene gjør det selv.

Men det er sunt med flere finansieringskilder. Det skaper mangfold og pluralisme. Det skaper maktspredning.

Stiftelser og ideelle aktører er dessuten viktige sivilsamfunnsaktører. Et levende sivilsamfunn blir ofte trukket frem som en nøkkel for å fremme sosial kapital. Sosial kapital blir ofte brukt som en forklaringsvariabel for gunstige sider ved et samfunn, som økonomisk vekst, solidaritet og godt styre.

Mer fra: Debatt