Debatt

Artsvern fra «fjøset»

Norge behandler Bernkonvensjonen som om den ikke er verdt papiret den er skrevet på.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kommentator Kjell Werner (Dagsavisen 16. mai) heier frem Senterpartiet og angriper Miljøpartiet De Grønne (MDG) etter sistnevntes forslag om at ville dyr i Norge bør ha samme beskyttelse som ville dyr i EU, via habitatdirektivet.

Werner mener det er «å be om hjelp fra ‘overdommere’ i EU». Han glemmer at Norges vern av truede dyr allerede er knyttet opp mot den internasjonale Bernkonvensjonen.

I teorien skulle norske truede dyr allerede hatt samme vern som dyr i EU. I praksis behandler Norge Bernkonvensjonen som om den ikke er verdt papiret den er skrevet på.

Når rødlistede ulver skytes fordi de har fått flere enn seks valpekull i landet, skjønner vi at dette ikke er den type «vern» som får arter ut av rødlista. Og det å få arter ut av rødlista er selve formålet bak Bernkonvensjonen.

Er hard nedskyting av kritisk truet ulv perlen av norsk demokrati, og et «kompromiss (…) som den norske befolkning står bak»? På ingen måte. Et flertall i befolkningen ønsker sterkere vern av ulv og andre truede dyr.

Hele 84 prosent er imot jakt på rødlistede dyr. Forskning fra Norsk institutt for naturforskning viser at et klart flertall av nordmenn er positive til ulv, og at også i ulvesonen er de som misliker ulven i mindretall.

Hvorfor skal vern av truede dyr og natur være et anliggende der deler av landbruksnæringen skal ha siste ordet?

Flertallet vil at truede dyr skal ha sterkt vern. Og trolig vet ikke flertallet at Norge – som eneste land i verden – har satt et maksimumsmål på en kritisk truet art. Dette er ikke noe «kompromiss» eller «konflikdemping», og på ingen måte er det politikk som «tar vare på ulvestammen».

Det er prioritering av én mindretallsgruppe i samfunnet; de som vil ha færrest mulig rovdyr. At dette handler om prioritering av én interessegruppe avslører Werner at han er fullt klar over, når han skriver at «de som har fjøsstøvelen på, vet best hvor den trykker».

Hvorfor skal vern av truede dyr og natur være et anliggende der deler av landbruksnæringen skal ha siste ordet?

Det er nettopp slike holdninger som gjør at man trenger internasjonale naturavtaler: Flertallets grunnlovsrett til naturmangfold vil tape i kampen mot næringsinteresser lokalt og nasjonalt. Ikke fordi det er demokratisk, men fordi næringsinteresser har tettere bånd til politikken enn de som målbærer naturinteresser.

Grunnen til at norske myndigheter kan late som om de verner truede dyr mens de gjør det motsatte, er at det ikke finnes noen effektive sanksjonsmuligheter tilknyttet Bernkonvensjonen. Konvensjonen bygger på at de landene som har signert den, faktisk vil verne truede dyr – ikke slik Norge gjør; vil holde dem truet.

MDG peker på en vei der Norge vil kunne holdes ansvarlig for brudd på internasjonale avtaler som vi faktisk har signert. Det er ingenting «udemokratisk» ved det. Det er tvert imot et forsøk på å beskytte interessene til nordmenn flest – og naturen og ville dyr.

Werner skal ikke være så sikker på at det ikke blir flere EU-tilhengere av å påpeke at EU tar mer ansvar enn Norge overfor natur og dyreliv. «Annerledeslandet» Norge er vitterlig blitt annerledes.

Men de færreste nordmenn er stolte av at det består i en utryddingspolitikk overfor truede dyr.

Mer fra: Debatt