Skognæringen flatehogger nå de siste rester av våre naturlige skoger, den delen som finnes utenfor naturreservatene. Dette er skog som aldri har vært flatehogd og forvaltet med moderne metoder, og som nå står i fare for å forsvinne helt i Norge.
Gudmund Nordtun, representant for skognæringen og administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog, vil i Dagsavisen 8.5.2023 heller snakke om hva som skjer innenfor verneområdene, enn utenfor. Innenfor verneområdene går det naturligvis bedre med skogen, fordi den ikke flatehogges.
Bakgrunnen for Nordtuns innlegg er en ny rapport fra Miljødirektoratet som forteller at andelen av den skogen som det er biologisk viktigst å verne (produktiv lavlandskog), øker i naturreservatene. Dette høres fint ut, men det er viktig å være klar over at grunnen til dagens underskudd på slik skog i naturreservatene, er at skognæringen i mange år av økonomiske grunner har flatehogd slik skog i stedet for å verne den. Derfor er det fortsatt bare 3,7 prosent av den produktive skogen vernet, mens 7,9 prosent av den uproduktive skogen er vernet.
Videre hevder Nordtun med støtte i rapporten at 21 prosent av naturskogen i Norge nå er vernet og at mengden naturskog innenfor naturreservatene er økende. Det er minst to problemer med denne påstanden: Som nevnt over, så flatehogges naturskogen utenfor reservatene fortløpende. Når mengden naturskog utenfor reservatene avtar, så bidrar dette naturligvis til å øke reservatenes prosentmessige andel av totalen.
[ – Å miste et tre kan igangsette en sorgreaksjon (+) ]
Det andre problemet med 21 prosent-påstanden er at tallmaterialet som rapporten bygger på, kommer fra Landsskogtakseringen. Landsskogtakseringen benytter en så streng definisjon på naturskog at store deler av Norges økologisk viktigste naturskoger ikke inkluderes i definisjonen. Når slik verdifull skog ikke inkluderes i naturskogbegrepet, gir Landsskogtakseringen oss inntrykk av at det finnes mindre biologisk viktig skog å ta vare på enn det det faktisk gjør. Det bidrar til at skogen forvaltes på feil måte.
Skognæringen vinner kampen, skogøkosystemet utarmes og ødelegges.
Hva som er den egentlige fordelingen av biologisk viktig skog i og utenfor naturreservatene, forteller rapporten oss derfor ikke. Det vi vet er at Landsskogtakseringen er en økonomisk motivert modell for norske skogressurser, og at stadig mer av den biologisk viktige, naturlige skogen vår blir flatehogd. Vi trenger derfor en ny målestokk for taksering av skogens verdier, en biotaksering som erstatter Landsskogstakseringens økonomisk motiverte begrepsapparat.
Vi mister altså nå de siste restene av den gamle naturskogen som aldri har vært flatehogd, den som har et rikt utvalg av døde tømmerstokker på bakken. Dette er variert, opplevelsesrik skog som gir den gode følelsen når man tar seg en tur. Disse siste 20-30 prosentene (vi mister omtrent en av dem hvert år), er levested for en stor andel av våre truede arter. De trenger døde tømmerstokker for å leve. De kan ikke overleve i plantasjene, for der ble jo alle trærne fjernet ved forrige flatehogst, så der er det minimalt med døde stokker igjen.
[ Moss kommune dømt for å ha fjernet over 500 trær fra naturreservat ]
De døde stokkene er ikke bare levested for truede arter, de er også motoren i skogøkosystemet. Stokkene er fulle av energi som de har fanget opp fra solen over mange år. Denne energien er drivkraften i næringskjedene i skogen, fra bakterier, sopp, lav, insekter, gnagere, småfugl, til større dyr. Det naturlige økosystemet svekkes og ødelegges når det ikke lenger finnes døde stokker med opplagret solenergi. Skognæringen konkurrerer med livet i skogen om energien som trærne har samlet opp over mange år. Skognæringen vinner kampen, skogøkosystemet utarmes og ødelegges.
Skognæringen kjemper med sine store ressurser en seierrik lobbykamp for å gjøre mest mulig av skogarealene våre lett tilgjengelig for flatehogst. Det er i denne konteksten Nordtuns innlegg må forstås. Miljødirektoratets rapport er i så måte en lissepasning til skognæringen, enkel å fordreie for fremme et feilaktig bilde av norsk skogbruk. Og ja, vi trenger mer vern av skog. Det finnes et 10 prosent-mål for vern av norske skoger. Dersom dette en gang nås, innebærer det med dagens form for skogbruk at 90 prosent av skogarealet vårt vil være flatehogd og utarmet. I tillegg til mer vern trenger vi derfor også en ny skogforvaltning med nytt begrepsapparat i bånn, og med en betydelig strengere regulering av norsk skognæring.
[ – Det er hele tiden et press på det, å bytte ut nedfallsskog med såkalt fine flater ]
[ Debatt: Vi jobber på for en stadig utvikling av vårt bærekraftige skogbruk ]