Vi trenger både bøker og skjerm i klasserommet

Omsetningen av digitale læremidler har økt med over 300 prosent på fem år. I samme periode har salget av fysiske lærebøker gått ned.

Digitaliseringen i norske klasserom har fått utfolde seg fullstendig uten en plan under åtte år med høyreregjering. Nå rydder vi opp!

I sitt leserinnlegg mandag 8. mai, spør Siri Sjøgren Selmer – primus motor i Opprop for mindre skjermbruk i skolen – hvorfor nærmest ingen politikere tør å ta i dyret, og at når vi gjør det så shamer vi foreldrene.

Vel, tiltakene regjeringen er i gang med motbeviser dette – og jeg kan betrygge Selmer med at skjermbruk er høyt oppe på agendaen i Arbeiderpartiets skolepolitikk.

Støre-regjeringen har nylig lagt fram en helt ny strategi for digitalisering i barnehager og skoler. I motsetning til forrige regjering som hadde fokus på kvantum og ukritisk bruk, fokuserer vi på kvalitet og støtte til læringsprosesser.

Vi skal ruste barnehager og skoler til å håndtere den digitale utviklingen, og sikre at skjermbruk i skolen bygger opp kvalitet i undervisningen.

Skolen skal ha et bevisst forhold til både hvordan de bruker skjerm og hvor mye de bruker skjerm i klasserommet.

Arbeiderpartiet er helt tydelig på at vi trenger mer oppmerksomhet rundt konsekvensene av bruk av digitale læremidler i skolen.

Mange jobber allerede godt med personvern, anskaffelser og bruken av digitale læremidler, men strategien gir en tydeligere retning på hvordan alle barnehage- og skoleeiere kan løse kjente og ukjente digitale utfordringer på en trygg måte.

Ungene våre skal møte både bøker og skjerm i skolehverdagen, og de skal mestre begge formater. Da forrige regjering innførte nye læreplaner og «fagfornyelsen», bevilget de ikke nok penger til skolebøker. Nå er det et stort behov for å sørge for flere papirbøker i klasserommene.

Derfor sørger Ap/Sp-regjeringa nå for å gi 150 millioner kroner til kommunene for å kjøpe flere skolebøker. Det tilsvarer én bok til hver av elevene på 1. til 7. trinn.

[ Lars West Johnsen: Olaug Bollestad, Nikolai Astrup og meg. Det er ikke det kuleste selskapet jeg har vært i ]

Parallelt med dette arbeidet varslet regjeringen nylig at de er i gang med en leselyststrategi. Det er en utfordring at norske barn leser stadig mindre, og noe av det viktigste med strategien er å vekke leselyst, og å bidra til at barna holder på lesegleden gjennom ungdomsårene og gjennom hele skoleløpet.

Regjeringen har også varslet en egen NOU om konsekvensene av barn og unges skjermbruk. Arbeiderpartiet er helt tydelig på at vi trenger mer oppmerksomhet rundt konsekvensene av bruk av digitale læremidler i skolen. Alle de som til sammen utgjør laget rundt elevens fysiske og digitale liv, må få mer kunnskap om konsekvensene. Slik kan vi skape en felles virkelighetsforståelse for hvordan vi skal veilede barn og unge som lever store deler av livet på digitale plattformer.

Det er synd det måtte et regjeringsskifte til for å rydde opp i dette, og det er spesielt at KrF fremmer et forslag om å rydde opp i skjermbruken to år etter de satt i regjering og hadde makten til å gjøre noe med det.

Jeg er i alle fall stolt og glad for at regjeringa, med kunnskapsminister Tonje Brenna i spissen, tar tyren ved horna og bevilger mer penger til fysiske skolebøker, innfører en digitaliseringsstrategi i skoler og barnehager, innhenter kunnskap om konsekvenser av skjermbruk for våre barn og unge, og lager en helt ny leselyststrategi.

[ TikTok innfører tidsbegrensning: – Kan være vanskelig for barn å legge fra seg ]

[ «Folk har sett Matrix-filmene, og ser for seg at maskinene er i ferd med å overta og utrydde mennesket» ]