For meg gir det ingen mening å tro på noen gud. Jeg er til og med valgt til leder i Human-Etisk Forbund, som mener at enkelte tolkninger av gudstro truer menneskerettighetene og våre humanistiske verdier.
Under årets Id-feiring publiserte vi imidlertid en hilsen på Facebook hvor vi ønsket våre muslimske venner en fin høytid. Da ble vi møtt med noen sterke reaksjoner i kommentarfeltet.
Noen tok til orde for at Human-Etisk Forbund ikke bør ønske religiøse mennesker en god høytid, blant annet fordi vi selv ikke er religiøse og fordi de mener religion er en privatsak.
Flere reagerer spesielt på at vi hilser til muslimer, når vi er så kritiske mot kristne.
Dette er oppfatninger og forestillinger vi møter relativt ofte.
Det mange kanskje ikke har fått helt med seg er at vår kritikk som inkluderer kristendommen oftest er rettet mot staten, ikke religionen. I Norge har vi først og fremst rettet kritikk mot særfordelene som staten gir til Den norske kirke. Å skille stat og religion mener vi er viktig for at alle religioner og livssyn skal behandles likt.
Saklig uenighet kan fint gå hånd i hånd med vennlighet og folkeskikk.
I Humanismen er menneskerettighetene grunnleggende. Dermed verner vi om trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. I mange religiøse land risikerer man harde sosiale og juridiske sanksjoner ved å stå fram som ikke-religiøs.
Men på samme måte som vi verner om friheten til å ikke tro, skal vi verne vi om friheten til å tro.
Samtidig har vi også lang tradisjon for religionskritikk. Senest i januar inviterte vi en av verdens fremste islamkritikere, redaktøren i Charlie Hebdo, til Norge for å holde Øverland-foredraget.
Men de gangene vi kritiserer religiøse holdninger og handlinger retter vi oss alltid mot det som handler om religionens negative konsekvenser. For eksempel når religion brukes som et maktmiddel som fører til tvang og undertrykkelse.
[ Id-feiring i Oslo: – Alle i gata er hyggelige mot hverandre ]
Vår religionskritikk er ikke rettet mot selve trosgrunnlaget, verken i kristendommen, islam eller andre religioner.
Human-Etisk Forbund er en demokratisk medlemsorganisasjon. Det vil si at det er våre engasjerte medlemmer og deres frivillige innsats i organisasjonen, som legger føringer for vårt arbeid.
Det er bred enighet i vårt medlemsdemokrati om at vi ikke skal underkjenne verdien mange finner i et annet livssyn enn vårt. Det må vi ha stor respekt for. Saklig uenighet kan fint gå hånd i hånd med vennlighet og folkeskikk.
Som for eksempel å ønske hverandre en fin høytid.
I Norge har vi heldigvis en god tone mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene. Faktisk møtes vi for dialog jevnlig i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Vi ønsker oss et inkluderende og mangfoldig Norge, der staten likebehandler alle livssyn, og der det er rom for hver og en til å leve som den man er.
[ Helge Simonnes: Kan det virkelig være sant at journalister er blitt religiøse analfabeter? ]
[ «Regjeringen åpner for at unge skal kunne tvinges til å bo på sykehjem» ]