Hva tenker du når du hører «krav på fri rettshjelp»? I «klassejuss»-debatten rundt Elden og Eirik Jensen, har Jussbuss ønsket å belyse at rettshjelp ikke er tilgjengelig for alle i samfunnet.
Om du har tenkt at fri rettshjelp er gratis juridisk hjelp for mennesker med lav inntekt, er du ikke den eneste. Dessverre er realiteten en helt annen. Etter dagens rettshjelpslov, må du både tjene under inntektsgrensen og du må trenge hjelp med en av sakstypene som kvalifiserer til fri rettshjelp. Dette er de såkalte behovsprøvde sakstypene.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/FGYLO67MRBCCTE7WQGIHJNJYCM.jpg)
I et fåtall andre saker får man fri rettshjelp uavhengig av inntekt. Nåværende regjering sørget for at inntektsgrensene ble hevet til 350.000 kroner for enslige og 540.000 kroner for ektefeller og samboere.
Inntektsgrensene er økt noe fra i fjor, men før 2021 hadde inntektsgrensene stått stille siden 2009. Selv om det er positivt at regjeringen har økt grensene, er det beklagelig at økningen er prisgitt hvem som er regjerende partier.
Økningen av inntektsgrensen har ikke vært knyttet til et fast mål, i motsetning til en rekke andre ytelser regulert av det offentlige. Inntektsgrensene burde i likhet med eksempelvis uføretrygd og foreldrepenger være knyttet til folketrygdens grunnbeløp.
På den måten vil økning i inntektsgrensen automatisk justeres hvert år i takt med prisstigningen i samfunnet, helt uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering.
Visse goder i samfunnet bør være tilgjengelig for alle uavhengig av inntekt.
Man kan spørre seg om én av grunnene til at den frie rettshjelpsordningen ikke i større grad er blitt utfordret i det offentlige ordskiftet, er at folk flest er av den oppfatning at ordningen i tilstrekkelig grad dekker rettshjelpsbehovet i samfunnet.
Det kan også forklare hvordan det er mulig at inntektsgrensene kan stå stille i over ti år uten at det er blitt ramaskrik. Et lovforslag til ny rettshjelpslov blir for tiden utarbeidet. For å få til et reelt rettshjelpsløft må vi som fellesskap belyse viktigheten av omfattende endringer.
Visse goder i samfunnet bør være tilgjengelig for alle uavhengig av inntekt. Dette vil typisk være grunnleggende velferdsgoder som utdanning og helsehjelp. At personlig økonomi alene skal kunne avgjøre om man får en studieplass på et universitet eller en seng på et sykehus, er et scenario de fleste av oss ville hatt vanskeligheter med å akseptere.
Tilgang på rettshjelp burde også være et grunnleggende velferdsgode. I dag er tilgang på rettshjelp i stor grad avhengig av tykkelsen på lommeboka – det burde også for de fleste av oss være vanskelig å svelge.
[ Ja til gratis vaksine for russen! ]