LO-sekretær Trude Tinnlund skriver i Dagsavisen 14. april at vi tolker LO og NHOs brev til Kunnskapsdepartementet om opplæringskontorene vel fritt. Det har ikke vært vår mening.
Heller er det et utsalg av uklarhet i formuleringene i brevet, noe som jo ikke er uvanlig når kontroversielle saker er oppe til politisk avgjørelse.
Tinnlunds svar til oss er heller ikke klinkende klart, men noen biter ser ut til å falle på plass. Om vi har forstått det rett.
Opplæringskontorenes status som lærebedrift skal tas ut av loven. Dette vil innebære en klar svekking av deres status på den måten at de ikke lengre automatisk vil være ansvarlig for å motta og fordele lærlingtilskuddene til sine medlemmer.
Det skal likevel komme en forskrift, som riktignok ikke behandles politisk, men som skal åpne for at det kan avtales med den enkelte bedrift at opplæringskontoret skal være part i lærlingkontrakten, og at de kan motta lærlingtilskuddet.
Det er allerede i dag medlemsbedriftene, da gjennom årsmøtet i opplæringskontoret, som kollektivt bestemmer fordelingen av lærlingtilskuddet.
[ Dagsavisen mener: Gi barna bøker før skjermen tar dem ]
Slik vi forstår det, ønsker LO og departementet at det i stedet skal være enkeltbedriften innad i opplæringskontoret som selv skal bestemme hvordan tilskuddet fordeles for deres vedkommende.
Selv om det i forskriften eventuelt slik sett åpnes for at opplæringskontoret blir tilskuddsmottaker, skal dette altså bare gjelde for de medlemsbedrifter som enkeltvis avtaler dette.
Dagens solidariske ordning mellom lærebedrifter tilknyttet opplæringskontor vil i så fall erstattes av et mer markedsbasert system hvor enkeltbedrifter i opplæringskontorene skal bestemme om de vil kjøpe tjenestene kontoret tilbyr. Dette er også slik departementet selv har beskrevet systemet i proposisjonen til ny opplæringslov.
Det må sies å være et paradoks at LO ønsker en slik utvikling.
[ Lærer: «Et menneskeliv er ikke mer verdt om man er flink i realfag enn om man er rå med henda» ]