I sitt debattinnlegg i Dagsavisen 1. april stiller forsker Håkon Høst og professor Svein Michelsen spørsmål om regjeringen vil gamble med 50.000 læreplasser.
Dette er ganske oppsiktsvekkende påstander basert på et lovforslag som tar oss et langt skritt mot kunnskapssamfunnet og målsettingen om lære hele livet.
Forslaget til ny opplæringslov gir alle en rett til videregående opplæring fram til de har oppnådd studie eller yrkeskompetanse. Dette er et taktskifte i videregående opplæring.
LO oppfatter at det regjeringen ønsker å klargjøre med sitt forslag til regulering av opplæringskontor, er at rollen til lærebedriften er annerledes enn den som opplæringskontoret har. Lærebedriften driver både opplæring og verdiskaping med egen produksjon i lærefaget, mens et opplæringskontor tilrettelegger, bistår og sikrer kvalitet i lærebedriftens opplæring.
Med andre ord har man ønsket å tydeliggjøre lærebedriftenes viktige rolle, der den praktiske opplæringen foregår. Så har lovutkastet gitt forskriftshjemmel for å regulere og beskrive oppgavene til samarbeidsorganet for lærebedrifter. I dette kommende arbeidet, blir det derfor viktig å sikre at godkjente lærebedrifter som er medlemmer av et opplæringskontor kan avtale om hvordan tilskudd til opplæring i bedrift utbetales og fordeles.
Her viser forskerne til LO og NHOs felles uttalelse, og gjengir denne i overkant fritt. LO mener dette kan skje ved at opplæringskontoret fortsatt kan bli part i lærekontrakten, men uten at de både er lærebedrift og opplæringskontor på samme gang. Det vil, etter det LO erfarer gjennom samtaler med opplæringskontorer, sikre den forutsigbarheten som er nødvendig.
Daglig hører vi om bedrifter som ikke får dekket arbeidskraftsbehovet, og som belager seg på å utvikle egen kompetanse gjennom lærlinger.
Vi tror ikke bedriftene tar inn lærlinger for å drive opplæringskontor, men fordi de trenger kvalifisert arbeidskraft og vil bidra til å utvikle fagarbeidere. Slik fremstiller både offentlige og private arbeidsgivere eget arbeidskraftsbehov i ulike kompetansebehovsanalyser.
Daglig hører vi om bedrifter og virksomheter som ikke får dekket arbeidskraftsbehovet, og som belager seg på å utvikle egen kompetanse gjennom lærlinger. Denne situasjonen burde føre til økt etterspørsel etter opplæringskontorene sine tjenester, ikke færre.
Regjeringen legger fram nye og utvidede rettigheter til opplæring for både unge og voksne som kan gi spennende muligheter for opplæringskontorene i å tilrettelegge og utnytte det nye handlingsrommet for retten til rekvalifisering, og modulbasert opplæring for voksne.
Ingen som kjenner norsk fag- og yrkesopplæring, mener for alvor at opplæringskontorene skal avvikles. Men opplæringskontorene må finne seg i at det stilles enkelte krav når man mottar offentlige tilskudd. De som har opplæring i bedrift, har også rettigheter.
LO vet at opplæringskontorene driver med andre oppgaver som er viktige for at systemet skal fungere i stor skala, slik forskerne påpeker. Oppgaver som egentlig er fylkeskommunens ansvar. Lovutkastet fastslår fylkeskommunenes ansvar for å både rekruttere og formidle til læreplass, det er LO veldig godt fornøyd med.
Den praktiske realiseringen av dette ansvaret kan bare skje ved hjelp av et samarbeid mellom fylkeskommunen, skolen, yrkesfaglærerne og opplæringskontorene – enten de er statlige, kommunale eller private kontorer. Dette er en god samarbeidsoppgave, og kanskje den aller viktigste i hele systemet.
[ Lærer: «Et menneskeliv er ikke mer verdt om man er flink i realfag enn om man er rå med henda» ]