Over tid har det altså vist seg tydelig hvem som egentlig er i maktposisjon. Antonsen klager NRK inn til PFU fordi noen har kalt det han gjorde «ubevisst rasisme», noe han og hans advokat mener kan være «stigmatiserende» for ham.
Han søker støtte til et filmprosjekt med arbeidstittelen Blackface basert på refleksjoner han hevder å ha gjort seg etter saken.
Og han vil tilbake til et av mine døtres favorittprogrammer, Kongen befaler. Warner Bros, eieren av Discovery som produserer programmet, sier de tror på ham, og at han er «svært lei seg for den hetsen hun (Ali) har blitt utsatt for som følge av denne saken». De nevner ikke hetsen Antonsen selv utsatte henne for.
Slike støttespillere er gode å ha. Det skader heller ikke å ha en mørkhudet venn og kompanjong som Johan Golden, som på felles podkast kan la være å snakke om saken fordi «hver gang det temaet kommer opp, går det kun ut over Sumaya». Antonsen opplevde å bli anmeldt og lite grann «kansellert», og nå er han tilbake i full vigør. Dog mer reflektert og erfaringsrik etter den «tøffe tiden», må vite.
Sumaya, derimot, har opplevd reelle og kanskje varige konsekvenser av det Antonsen gjorde mot henne. Hun har blitt utsatt for hets og rasisme i flere kanaler, og de som ville kansellere hennes stemme har så langt lykkes. Den unge kvinnens Facebook-side er borte, det samme er jobben som redaktør for magasinet Fett. Hun som tidligere var en modig og talentfull bidragsyter i offentligheten, er forsvunnet helt fra mediebildet.
Det er ikke vanskelig å forstå. Både det Antonsen gjorde mot henne, og det mange av hans fans har gjort og sagt i ettertid er traumatiserende. Forskning på rasisme viser at personer som utsettes for slikt opplever svekket selvfølelse, barrierer i arbeidslivet, og utfordringer med angst og manglende følelse av tilhørighet.
[ Selma Moren: Det Sumaya Jirde Ali opplever nå, er reell kanselleringskultur ]
Mange melaninrike som liker programmet Kongen befaler, har som Sumaya opplevd å få ropt etter seg ting som at man er «for mørkhudet til å være her». Hva tenker Discovery om hvordan disse seerne vil oppleve å se Antonsen tilbake på tronen i rollen som usårbar og enerådende dommer? Mange foreldre gruer seg til samtalene som kan komme da.
Det handler ikke om kansellering, men om tid og sted. Det handler om at rasisme er mer komplisert enn en rettslig vurdering. Det kan ta tid før Sumaya eller noen andre som henne vil ta ordet i offentligheten igjen.
De samfunnsmessige konsekvensene av å miste stemmer som hennes er selvsagt ikke en del av vurderingen når retten skal forstå Antonsens intensjoner. Men hva han mente eller ikke mente sier bare noe om ham, ikke om hva rasisme er eller hvordan det oppleves. Den juridiske vurderingen bør ikke være nok til å frata de som utsettes for slike handlinger all definisjonsmakt.
Rasisme finnes, og en stor del av befolkningen i Norge anerkjenner at det er slik. Men Antonsen-Ali-saken viser at vi er langt unna å klare å ivareta dem som opplever det på kroppen. Den viser hvem som er kongen.
[ Atle Antonsen-saken har vært negativ for debatten om rasisme, mener leder for Antirasistisk senter ]
[ Lærer: «Et menneskeliv er ikke mer verdt om man er flink i realfag enn om man er rå med henda» ]
