Jeg syns det er overraskende og positivt at Hadia Tajik nå kritiserer Solberg for oljepolitikken Høyre førte i åtte år. Det er nye takter fra en som lenge har vært oljas fremste forsvarer.
Problemet oppstår likevel når Tajik oppkonstruerer en falsk motsetning. Sannheten er jo at Ap og Høyre er kliss like i hovedtrekkene i næringspolitikken – begge prioriterer olja over klima og grønne arbeidsplasser ved enhver anledning.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/XLXHSQHADRAPXAZIQMCUKHE7XQ.jpg)
Dessuten er Ap de som har makten til å endre retningen nå. Dessverre har deres periode så langt vist at de på flere måter er verre enn Høyre.
Ap var hovedarkitekten bak å presse gjennom oljeskattepakken som ble enda mer oljevennlig enn det Solberg-regjeringen hadde innstilt på i 2020. Og i regjering valgte de å videreføre den samtidig som andre europeiske land i stedet giret opp sin grønne omstilling etter Russlands invasjon av Ukraina.
Skal Tajik og AP ha et fnugg av troverdighet i klima- og næringspolitikken, er det flere spørsmål de må svare på:
- Hvorfor viderefører dere i stor grad den samme politikken fra Høyre som øker oljeavhengigheten vår?
- Hvordan vil dere sikre at grønne næringer raskt kan få tilgang til arbeidskraft som nå er låst til oljen på grunn av deres egen oljeskattepakke?
- Hvorfor bruker dere en kortsiktig gassmangel i Europa som unnskyldning for å bygge ut nye olje- og gassfelter som vil produsere i 40–50 år fremover?
- Hvorfor har dere sendt på høring å lyse ut 92 nye lisenser under TFO-ordningen?
De har ingenting imot å gi svære mengder strøm til olje- og gassnæringen, kryptovaluta og andre formål som fortrenger industrimuligheter som kan skape verdier i generasjoner fremover.
Den første muligheten Ap har til å gjenopprette noe troverdighet på klima og fremtidsrettet næringspolitikk er å være med på forslaget som skal opp på Stortinget om å si nei til all ny olje- og gassvirksomhet i Barentshavet.
Når jeg reiser rundt i Norge har jeg hørt mange bedriftsledere si at oljenæringen suger all oksygen i rommet. Det er vanskelig å bygge grønn industri fordi regjeringens gavmilde skattepakke har låst investeringene, teknologien og arbeidskompetansen inn i oljenæringen.
Et annet problem er strømpolitikken som i dag ukritisk gir strøm til oljeinstallasjoner, og ikke stiller noen krav til bærekraft når det reserveres strøm til nye formål.
For også i denne delen av næringspolitikken er H og Ap skjønt enige. De har ingenting imot å gi svære mengder strøm til olje- og gassnæringen, kryptovaluta og andre formål som fortrenger industrimuligheter som kan skape verdier i generasjoner fremover.
Mens regjeringen tramper over menneskerettigheter på Fosen, og ikke vil høre snakk om å ta ned deler av vindkraftanlegget som krenker samiske rettigheter, så har de ingen problemer med at store deler av strømmen fra disse vindturbinene går til Ola Borten Moes oljeselskap.
I spørsmålet om å elektrifisere gassanlegget Melkøya i Finnmark ser vi også at det kun nå er Ap og H som er for å legge ny linje for å gi enorme mengder med strøm til Equinors anlegg.
Å sende mer enn 3 TWH til Melkøya vil drenere all strøm i nord til grønnvasking av fossilnæringen, og samtidig stanse alle forsøk på å bygge ny og fremtidsrettet grønn energi i nord.
Fremfor å kritisere andre partier som ikke er i regjering gjør Tajik klokt i å innrømme at eksportmålet til hennes egen regjering er et luftslott. Hvordan vi skal doble eksporten fra andre næringer enn oljen på sju år, når vi satser maksimalt på en oljenæring som fortrenger de andre industriene, er et spørsmål hun ikke har svar på. Politikken de har levert så langt viser heller ikke hvordan dette skal skje.
Jeg håper selvfølgelig at dette intervjuet fra Tajik signaliserer et veiskille i Aps oljepolitikk. For hvis de fortsetter som i dag så bør de endre på det gamle slagordet: Fra skape og dele, til skape og kvele.
[ Jo Moen Bredeveien: Oljeeventyret har vist oss hvordan det bør gjøres ]