I sitt innlegg «Hva om nordmenn skulle finne på å spise mindre kjøtt?» kommer Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, med en kommentar til vår kronikk i Dagsavisen 13. mars: «De nye kostrådene: Som å presse ei ku gjennom et nøkkelhull».
Her tillegger Riise oss påstander om norsk kjøttproduksjon som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er flott med debatt, men den må være redelig.
Vår kronikk dreide seg om arbeidet til ekspertgruppa som skal lage forslag til nye nordiske kostråd. For første gang skal de nye kostrådene ta hensyn til bærekraft. Vi opplever at ekspertgruppas anbefalinger ikke i tilstrekkelig grad har en forankring i naturressursgrunnlaget til hvert enkelt land. Riise svarer med å skrive et innlegg om norsk jordbrukspolitikk.
Der tar hun oss til inntekt for å fronte en uendret kurs i norsk jordbruk, «med økende gjeld, større gårder og nedlagte småbruk som resultat». Hvordan hun kan mene dette, er uforståelig for oss, siden vi alltid har ment at den norske jordbrukspolitikken må bygge opp under bærekraftig bruk av våre egne ressurser og de råvarene vi har forutsetninger for å produsere her til lands – med landbruk i hele landet som en åpenbar konsekvens.
Riise bruker anledningen til å lansere Framtiden i våre henders alternativ til en ny politikk. Deriblant et arealbasert tilskuddssystem, flere norske grønnsaker i offentlig innkjøp og økt toll på importerte grønnsaker vi produserer i Norge. Alle punktene hun foreslår bygger opp under våre standpunkter, og som vi gjerne samarbeider med Framtiden i våre hender om å få gjennomført. Vi heier på kjøttproduksjon av beitedyr, økt grønnsakproduksjon og økt produksjon av matkorn.
[ MatPrat: Vi trenger oppskriften på et bærekraftig norsk matsystem ]
Våre medlemmer er 11.000 forbrukere som er opptatt av at maten vi spiser er trygg, sunn og bærekraftig. Vi er forkjempere for norsk plantemat og fronter dette gjennom våre 420 lokallag. Våre landsdekkende kampanjer har hatt som mål å øke forbruket av norske grønnsaker, ville vekster og norsk bygg til mat.
En av våre kampanjer er «Spis norsk bygg!». Bygg har den egenskapen at den kan dyrkes overalt, i hele Norge. Kornsorten er proppfull av sunne saker som kostfiberet betaglukan. Dessverre går bare én halv prosent av byggkornet norske bønder produserer til vårt konsum, resten fôrer vi husdyra med. Mer bygg til mat er et eksempel på bærekraftig og klimavennlig bruk av norsk plantemat.
Ifølge en rapport fra OsloMet, er det blant de unge vi finner flest som spiser kjøtt de fleste dagene i uka. Populære matretter i denne aldersgruppen er burgere, pizza og taco. På våre matkurs gir vi gode råd om hvordan lage disse rettene basert på sunne, norske råvarer som fiskeburger, testikkelpizza og tacolefse med bygg.
Ekspertgruppa som lager forslag til våre nye kostråd, sier at reduksjon av matsvinn er et viktig bidrag til bærekraft. Dette er vi enige i. Den tradisjonelle matkunnskapen vil være et nyttig verktøy i å forebygge matsvinn. Som formidlere av den tradisjonelle matkulturen er vi opptatt av å husholde godt med de matressursene vi har tilgang til lokalt. I Norge kaster vi over 40 kilo spiselig mat hvert år. I våre besteforeldres tid gikk ingen mat til spille. Alle delene av dyret ble brukt, overskuddet av grønnsaker og frukt ble klargjort for vinteren med lagring, fermentering og sylting. Denne kunnskapen er viktig også i dag. Det ser vi på den store interessen rundt våre matkurs.
I et globalt perspektiv skaper tradisjonsmat matmangfold. Dette mener vi vil være en del av løsningen for et bærekraftig matsystem. I Norge trenger vi kostråd som er tuftet på våre naturressurser og vår matkultur. Det var budskapet i kronikken vår.
[ «I en tid hvor matvareprisene øker, virker det absurd at spiselig mat kastes» ]