Debatt

Barneidrett: Ikke sleng ut allsidighet som en magisk formel

Det kan heller være verdt å spørre seg om ikke deltakelse i flere idretter fører til enda større belastning?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Allsidighet i idrett er noe mange i Norge er svært opptatt av. Det er en årlig debatt i media, og en kan nok konkludere med at flesteparten av meningsytrerne mener allsidig trening er den beste oppskriften uavhengig av om du driver med idrett utelukkende for sosiale eller helsemessige grunner, eller dersom du skal bli best i toppidrett.

Ofte er det fotballen som «angripes» og brukes som eksempel på at tidlig spesialisering er et onde. Det kan virke som om det er opplest og vedtatt at bare en driver med flere idretter vil en få i pose og sekk – stor bredde og mange i toppen.

Alexander Bendiksen er fotballtrener for Ullern G14.

Det kan heller være verdt å spørre seg om ikke deltakelse i flere idretter fører til enda større belastning?

I Norge skal barn helst drive med to-tre idretter samtidig. Både forskningsmiljø og mediene liker å dra fram eksempler på dem som drev allsidig og nådde toppen, og det blir ofte proklamert som den «riktige» fremgangsmåten for å bli god. Hva med alle de som trente allsidig, men aldri nådde toppen?

Den overveldende majoriteten av fotballspillere i de fem største ligaene i Europa gikk på fotballakademi fra de var seks år med en skreddersydd plan fram til de var ferdig med aldersbestemt fotball. Det er et faktum. Det virker som at folk ikke vil eller ønsker å ta innover seg at det er store forskjeller på hvilke krav ulike idretter stiller til kroppen vår – fotball og langrenn har for eksempel nesten ingen likheter eller overføringsverdi.

Er det fotballen sitt ansvar å endre samfunnsproblem som stillesitting, dårlig søvnkvalitet, bruk av sosiale medier eller kostholdsutfordringer?

De siste ukene har det vært flere saker i media om økning av belastningsskader i stadig yngre alder, og det kobles opp mot tidligere spesialisering og flere treningstimer. At det er flere belastningsskader nå enn for 20 år siden er hevet over enhver tvil, men hva er de viktigste årsakene?

For 20 år siden var barn og unge langt mer aktive enn de er nå; de klatret i trær, var på lekeplassen dagen lang, drev med løkkeaktivitet i timevis og så videre. Nå til dags er det mye stillesitting og det er ikke kroppen vår skapt for.

Dersom en legger til at de sover mindre og dårligere på grunn av skjermer i ansiktet til alle døgnets tider, og et betydelig dårligere kosthold, er mange av faktorene for skrøpeligere kropper og større skaderisiko nevnt.

Fotballklubber og fotballtrenere må bli langt bedre på å styre totalbelastningen til spillerne sine, og ta høyde for eksterne faktorer som; alder, vekstspurt, de som er aktive i flere idretter, raske muskelfibre og så videre. Det sagt, fotballen skal prøve å utvikle best mulig fotballspillere, ikke forfekte allsidighet.

Er det fotballen sitt ansvar å endre samfunnsproblem som stillesitting, dårlig søvnkvalitet, bruk av sosiale medier eller kostholdsutfordringer?

Dersom Norge skal henge med i utviklingen er ikke allsidighet løsningen, men bedre og mer tilpassede treninger hvor belastningsstyring er en viktig komponent. Idrettslinjer for fotball fører kun til økt belastning, flere skader og at færre når toppen. Økt kunnskap og kompetanse på dette feltet hos ledere, trenere, foreldre og spillere er måten å løse denne utfordringen.

Er det ikke større sannsynlighet for at årsaken til skader og frafall i ung alder er at mange driver med flere idretter, har et dusin treninger i uken fra de er åtte år og blir kjørt hit og dit hver kveld etter lange dager på skolen (ofte idrettsskoler)? Hvor mange av disse ungdommene blir overtrent, skadet, lei og slutter med idretten sin i altfor ung alder?

De som forfekter allsidighet som løsningen for at flere holder på lengre, færre blir skadet og at flere når toppen, må sette seg bedre inn i hva som faktisk er utfordringene, ikke bare slenge ut allsidighetsbegrepet som en magisk formel.

Mer fra: Debatt