I et innlegg i Dagsavisen 13. mars skriver Norges Bygdekvinnelag at de kommende nordiske kostholdsrådene med fokus på en grønnere mattallerken med mer vegetarmat truer både norsk matsikkerhet og matkultur.
Det er overraskende at Norges Bygdekvinnelag ikke har fått med seg at kostholdet vårt har endret seg drastisk de siste tiårene, og at det nasjonalromantiske bildet av dyr på beite i stor grad er byttet ut med industriell husdyrproduksjon hvor tusenvis av dyr står stuet sammen innendørs og spiser importert kraftfôr.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/DQ6ZXGXUXZA2LFOBE7WPQXIPHI.JPG)
Ifølge SSB har kjøttproduksjonen fordoblet seg per innbygger siden 50-tallet. Men hvordan har Norge med sitt begrensende jordbruksareal klart å øke kjøttproduksjonen så kraftig de siste tiårene?
Økningen har skjedd gjennom en satsing på de kraftfôrintensive produksjonene av kylling og gris, samt en nedgang i matkornproduksjon i de gode kornområdene med en vridning mot gras- og fôrkornproduksjon.
Rundt halvparten av kraftfôret er importert, og det er drøvtyggerne som spiser mest kraftfôr av alle landbruksdyrene. Ifølge NIBIO er norsk husdyrproduksjon så intensiv at utmarksfôret ikke holder høy nok kvalitet.
Nettopp dette er årsaken til at kun 4 % av fôrråstoffet til norske husdyr kommer fra beite. Forskning fra Bioforsk/NIBIO har tidligere vist at selv om man maksimerer bruk av beite som mat til norske drøvtyggere, vil Norge ved en stans i importen av fôr ikke kunne opprettholde dagens husdyrproduksjon.
Forskning har tidligere vist at Norge ved en stans i importen av fôr ikke vil kunne opprettholde dagens husdyrproduksjon.
Skulle det oppstå en krise der Norge ikke får importert fôr vil 100 % av kyllingene, 70 % av grisene og 20 % av verpehøns, småfe og storfe stå uten mat. Å si at vi i dag har «en matkultur som speiler landet vårt» er enten løgn eller særdeles uvitende.
Hvis Norges Bygdekvinnelag er opptatt av å styrke norsk selvforsyning bør de jobbe for at langt mer av den vegetabilske maten vi spiser er norsk; mulighetene for å øke produksjonen og verdiskapingen av norsk korn, proteinvekster, frukt, bær, grønnsaker og poteter er stor.
Ifølge NIBIO kan vi øke areal brukt til å dyrke erter og åkerbønner med 470 %. For 60 år siden produserte vi 5–8 ganger mer grønnsaker og poteter enn det vi gjør i dag. Både Klimakur 2030, Nordisk ministerråd og Universitetet i Nord konkluderer med betydelig økt selvforsyning ved redusert kjøttproduksjon- og forbruk.
De nye nordiske kostholdsrådene er basert på fagkunnskap og vil gagne både folkehelsen, norsk selvforsyning, miljøet og dyrene. De er et viktig skritt i retning av å skape en mer bærekraftig og fremtidsrettet norsk matkultur som vi kan være stolte av.
[ «I en tid hvor matvareprisene øker, virker det absurd at spiselig mat kastes» ]