Debatt

Tryggheten i en rapport – en historie om Noordin

Kjære lille Norge – kjære Emilie Mehl – kjære Stortingspolitikere: Hvorfor kan dere ikke iverksette nødvendige tiltak for å beskytte disse barna?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Noordin er en 13 år gammel gutt bosatt på Karmøy. Der bor han midt i Kopervik sentrum sammen med mor, far og tre mindre brødre. Kopervik er ikke akkurat en metropol, men det lille stedet har bystatus og bærer preg av å være et lokalsamfunn med stor omsorg for de som bor på øya.

Noordin sin mamma, Batula, studerer og jobber, slik at familien på seks kan forsørges.

Noordin sin pappa, Liban, er hjemmeværende med hovedomsorgen for barna.

Han smører matpakker, følger barna på fotballtrening, handler, triller tur og lager mat. Liban er en synlig, tilstedeværende, engasjert, ressurssterk og pliktoppfyllende pappa.

Selv er Noordin en aktiv gutt på 13 år. Han skarrer på r’en, spiller fotball, tilbringer tid med venner, er storebror, gamer på PC og er egentlig helt lik alle de andre gutta i klassen. Noordin er norsk statborger med alle rettigheter dette medfører. Trodde jeg.

For Norge har bestemt at Noordin sin pappa, Liban, skal kastes ut.

Jeg ønsker ikke et Norge hvor kalde paragrafer veier tyngre enn myke verdier.

Vi må spole nesten 20 år tilbake i tid. Til en ung mann som i frykt for sitt eget liv velger å flykte fra Etiopia og søke en trygg havn i Norge.

Norge er – til tross for geografisk plassering langt oppi nord, hvor vinteren er kald, strømprisene høye og klimaet røft – et land som er trygt, varmt, inkluderende og barnevennlig. Et land som ligger i verdenstoppen når det gjelder det beste landet å bo i.

Et land som setter barnas beste først.

Et land som håndhever menneskerettigheter. Et land som møter hat med et rosehav.

Et land som møter krig med åpne grenser.

Et land som tar vare på de som trenger det mest.

Men ikke for alle.

Tilbake i 2004 søkte Noordin sin pappa asyl. Han fikk seg jobb, giftet seg og ventet i nesten fem år på at søknaden om asyl skulle behandles. En søknad som endte med avslag.

Da tar Noordin sin pappa et valg som får enorme konsekvenser nesten femten år senere: Han velger trygghet foran usikkerhet.

Han velger håp foran motløshet.

Han velger å leve foran å risikere å dø.

Han fortsetter hverdagen i Norge, med håp og tillit til at vedtaket vil bli omgjort. Utlendingsnemda (UNE) vil det annerledes.

Noordin er en 13 år gammel gutt bosatt på Karmøy. Der bor han midt i Kopervik sentrum sammen med mor, far og tre mindre brødre.

Vi i Norge må bevisstgjøres om vedtak UNE beslutter og rettspraksisen som involverer barn.

Når UNE fatter vedtak, gjøres dette med en vektskål som ser ut til å være feilmontert og med store mangler. Den er innstilt slik at de juridiske prinsippene i utlendingsloven vektes tungt, og FNs barnekonvensjon vektes lett.

Resultatet av dette er en vektskål med total slagside.

Brudd på utlendingsloven veies med dette verktøyet. Ikke bare neglisjeres barnekonvensjonen, men barna blir ikke en gang tilstrekkelig lyttet ut eller hørt. Fra FAFO sin rapport, Om høring av barn i utvisningssaker (2022): «Utlendingsdirektoratet hører ikke barn direkte i utvisningssaker, og Utlendingsnemnda gjør dette kun unntaksvis. Det varierer også hvorvidt barn får uttrykke sine synspunkter skriftlig eller via andre representanter. I mange saker framkommer det ingen opplysninger om barnas egne synspunkter og perspektiver.»

Med utgangspunkt i dette, mener derfor UNE at valget Noordin sin pappa gjorde for over 15 år siden – det skal barna bære straffen og konsekvensen av.

Fire barn i alderen 8 måneder til 13 år.

Fire barn som trenger pappa’n sin.

Fire barn som ikke har gjort noe galt.

Fire barn som trodde Norge satte deres beste først.

Jeg ønsker ikke et Norge som straffer barn for valg foreldre tar. Jeg ønsker ikke et Norge som fratar fire barn bærebjelken og fundamentet i livet sitt.

Noordin skrev i et brev til UNE: «Pappa er den viktigste personen i livet mitt. Jeg klarer ikke leve uten ham.»

UNE følger regelverket ut fra at et lovbrudd har blitt begått: «Det er et grovt brudd på utlendingsloven, som gir grunnlag for utvisning.»

«– Men vi vurderer likevel ikke at barna vil bli utsatt for uvanlig store belastninger uten sin far i to år.»

Det er dette Norge jeg ikke kjenner meg igjen i.

Hvor kong Harald en gang sa: «Når vi synger “Ja vi elsker dette landet”, skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet.»

Jeg ønsker ikke et Norge hvor kalde paragrafer veier tyngre enn myke verdier.

Jeg ønsker ikke et Norge som stilltiende godtar en rettspraksis som bryter med FNs barnekonvensjon.

Jeg ønsker ikke et Norge som straffer barn for valg foreldre tar. Jeg ønsker ikke et Norge som fratar fire barn bærebjelken og fundamentet i livet sitt.

Over ett år har gått siden «Rapport om behandling av utvisningssaker som berører barn» ble framlagt regjeringen.

En rapport hvor Solberg-regjeringen tok ansvar for barna, og stilte spørsmål ved en urimelig rettspraksis som har pågått over flere år. En rapport fra en arbeidsgruppe bestående av faglig tunge ressurser, med solid kompetanse til å gjøre kloke og gode vurderinger.

Rapporten vil gi Noordin og alle de 275 andre barna i samme situasjon tryggheten de har rett på.

En rapport som setter barnas beste først i utvisningssaker hvor utlendingsloven er brutt og barn er involvert. En rapport hvor flertallet anbefalte følgende:

1) Alternative reaksjoner til utvisning av foreldre i Norge som har brutt utvisningsloven.

2) Stille alle slike saker i bero til regelverket er endret.

Det er et stort tankekors å lese i VG at UNE tapte nesten halvparten av rettssakene i fjor. Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, sier i saken at «Forvaltningen skal håndheve loven på en riktig måte, og at de tar feil i nesten annenhver sak er svært problematisk.»

Kjære lille Norge – kjære Emilie Mehl – kjære Stortingspolitikere: Hvorfor kan dere ikke iverksette nødvendige tiltak for å beskytte disse barna? Hvorfor kan ikke alle saker som involverer barn i utvisningssaker få bero?

Rapporten vil gi et Norge hvor de myke verdiene veier tyngre enn kalde paragrafer.

Rapporten vil gi et Norge med vektskåla i barnas favør, godt balansert i henhold til FNs barnekonvensjon.

Rapporten vil gi Noordin og alle de 275 andre barna i samme situasjon tryggheten de har rett på.

Hva venter dere på?

Noordin er en 13 år gammel gutt bosatt på Karmøy. Der bor han midt i Kopervik sentrum sammen med mor, far og tre mindre brødre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt