Det er ikke så merkelig at generalsekretæren i Europabevegelsen, Fredrik Mellem, går til angrep på Senterpartiet (Dagsavisen 13. mars). Men at et styremedlem i Oslo Arbeiderparti, den samme Mellem, gir Sp skylden for den miserable oppslutningen om eget parti er litt merkelig.
Ifølge Fredrik Mellem er det gjennomføringen av valgløfter som Senterpartiet fikk inn i Hurdalsplattformen, som gjør at Arbeiderpartiet faller ned til 15,5 prosent på en meningsmåling.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/FZ4V3AR7K5E4PAWSERBDQ2PBKA.jpg)
Dette er jo egentlig en kraftig kritikk av Arbeiderpartiets statsråder, som altså er så svake at de blir overkjørt av Senterpartiets. Mellem må her konkretisere sin kritikk: Hvilke saker er det Ap ikke har fått kjøre fram på grunn av motstand eller trenering fra Senterpartiet? For man kan da ikke kritisere Sp for at det gjennomfører saker som det var enighet om i Hurdalsplattformen.
Har man inngått en avtale får man stå ved den. Mellems utspill får en til å minnes den svenske humoristen Salon Gahlins ord: «Ja, ja, att fela är mänskligt… att ge andra skulden är politikk». Og det å gi andre skylden for egen nedtur er en ynkelig form for politikk.
Hva om man startet med å vurdere Arbeiderpartiets egen politikk? Regjeringen har gjennomført en rekke utmerkede tiltak, med tydelige Ap-stempler. Men samtidig har den – på nesten «mesterlig» vis – sørget for å foreslå en rekke tiltak som har skygget for de gode tiltakene. Det er ikke vanskelig å forutsi hva som ville få oppmerksomhet, når regjeringen samtidig fremmer forslag som vekker motbør, for ikke å si raseri, i egne rekker.
Finner man svakheter ved egen politikk, har det den fordel at man kan endre den.
Her er noen stikkord: Ikke feriepenger til permitterte, innstramminger i ytelsene til arbeidsledige, nedleggelse av Ullevål sykehus, hundrevis av stillinger kuttes ved sykehusene, matkøene ved matutdelinger øker, Aps eget energiutvalg krevde bedre strømstøtte nå – det skal komme i september. Innstrammingene begrunnes med fare for inflasjon og økte renter, en politikk LOs økonomer advarer mot.
Derfor bør man først se på egen politikk, kanskje finner man årsakene her? Finner man svakheter ved egen politikk, har det den fordel at man kan endre den. Om det da ikke har gått prestisje i politikken. Men med dagens oppslutning har man neppe mye prestisje å miste.
Eller har den svenske humoristen også her et poeng? Han sa nemlig: «Min mening er uppgjord, störa meg inte med fakta.»
Nå er fakta 15,5 prosent.