Joda, helsedirektoratet skiller mellom passiv og aktiv tid foran skjermen og at begrensinger i skjermtid ikke bør gå utover digitale læremidler i skolen. Men det er grunn til å stille kritiske spørsmål når det skjer store endringer i barnas skolehverdag.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/XQMFZALR5NFUPDGC5GG2BPSPMY.jpg)
La det være sagt, jeg er ingen fanatiker til bruk av skjerm. Jeg må til og med tilstå at mitt barn i perioder har fått se mye mer enn hva noen fagetat kunne finne på å anbefale. Skjermtiden nådde nye høyder da 4-åringen og jeg var 12 dager alene i covid-karantene. Men som mange andre foreldre prøver jeg å begrense bruken, og er opptatt av at det er en balanse både hjemme og på skolen.
Frem til nå har digitaliseringen av skolen stort sett handlet om å øke tilgjengeligheten av digitale enheter, læremidler og infrastruktur. Kort sagt har skolebarn aldri sittet så mye foran skjermer, enten det er nettbrett eller PC, i den norske skolen som nå. Samtidig ble overgangen til digital hjemmeskole under pandemien og introduksjonen av ChatGPT en øyeåpner for hvordan nye rammer og ny teknologi plutselig kan utfordre måten vi driver opplæring på.
[ Økende mobbing på mellomtrinnet – mye foregår digitalt ]
Jeg tror vi må tørre å være kritiske til at barn bruker stadig mer tid bak skjermen, og vi må stille strenger krav til kvaliteten i digitale verktøy i skolen.
La det være sagt, jeg er ingen fanatiker til bruk av skjerm. Jeg må til og med tilstå at mitt barn i perioder har fått se mye mer enn hva noen fagetat kunne finne på å anbefale.
Mens jeg skriver dette har Facebook-gruppa «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen» 12 508 medlemmer, og når denne kronikken har gått på trykk, så er de sikkert enda flere. Jeg bet meg merke i et innlegg i denne gruppa, skrevet av en mamma til en liten gutt på barneskolen. Allerede første måned i skolen fikk gutten utdelt et nettbrett. En dag kom barnet hennes stolt hjem fra skolen med 800 bilder av diverse superhelter på nettbrettet sitt som han hadde lastet ned i timen. Det er mulig det var noe pedagogisk læringsinnhold her, men uten lærerens vurdering er det vanskelig å få øye på læringsutbyttet.
Undersøkelser viser at over halvparten av foreldrene opplever at de ikke klarer å følge med og hjelpe barnet sitt når opplæringen inkluderer digitale løsninger. Lite tilgang på informasjon kan skape større forskjeller mellom elevene, der noen foreldre i praksis blir plassert på sidelinjen. Nettbrettet må ikke bli et hinder for samarbeidet mellom skolen og foreldrene.
[ Tuva (18) startet russegruppe for alle som vil være med ]
Samtidig er det mange eksempler på god skjermbruk i skolen. I Malvik kommune har alle elever hatt et eget nettbrett siden februar 2020. Etter innføringen ble det gjort en ekstern evaluering av bruken. Funnene bekrefter det mange kan tenke er fornuftig: Elevene på barneskolen bruker læringsbrettet mye mindre enn elevene på ungdomstrinnet. Samtidig er lærerne her positive til bruk av nettbrett da det gjør det enkelt å dele informasjon med elevene, læringsinnhold er enkelt tilgjengelig, og det gir variasjon i undervisningen. De tre aktivitetene som elevene gjør mest på nettbrettene, er å skrive tekster, søke etter informasjon og lage presentasjoner.
Vi politikere må også ta et større nasjonalt ansvar slik at vi sikrer kvalitet på det som blir tatt inn i skolen.
Vi vet at det finnes et hav av digitale løsninger, plattformer, læremidler og programmer der ute, men vi vet mindre om kvaliteten. Vi politikere må også ta et større nasjonalt ansvar slik at vi sikrer kvalitet på det som blir tatt inn i skolen.
Selv om det er mye positivt i bruk av skjerm i den norske skolen, betyr det ikke at vi skal la teknologien ta overhånd i den norske skolen. Barn må fortsatt lære seg å skriv for hånd, men de skal også lære å skrive på et tastatur. Barn må både lære seg hoderegning, men de skal også kunne regne med digitale verktøy. De skal lære å lese på både nett og papir.
Mange lærere har allerede en høy digital kompetanse, men det er også lærere som ikke har fått denne kompetansen før teknologien ble tatt i bruk. Dersom vi skal sikre at elevene faktisk får et reelt utbytte ved bruk av digitale enheter, må lærerne få den kompetansen de trenger og selv etterspør innen bruk av digitale læremidler. Kvalitet i undervisningen er viktig, uansett om det skjer gjennom ekskursjon i naturfagstimen, regning på tavla, eller med digitale læremidler.
Digitale løsninger kan være bra, men da må det være et bevisst valg. Vi skal bruke digitale læremidler og enheter der det er positivt for læringssituasjonen og læringsutbytte. Det vi mangler i den norske skolen er en helhetlig kvalitetssikring av barns bruk av digitale enheter i skolen. Som politikere kan vi ikke plassere oss som tilskuer av den største endringen som har skjedd i norsk skole de siste tiårene.
[ Kommunen jakter på snarveier: – En slik skolevei er en gave for sansene (+) ]