Før og etter Fosen

Fosen-aksjonistene forandret Norge på en uke. Da unnskyldningen fra statsministeren endelig hadde kommet og samtalene om veien videre kunne starte, hadde miljøpolitikken i Norge fått et nytt referansepunkt:

Dersom ikke alle deltar i å utforme den grønne omstillingen, risikerer vi at noens interesser ikke blir ivaretatt.

Et viktig øyeblikk kom da Greta Thunberg gjestet NRKs Dagsnytt 18-studio. Etter at hun deltok i aksjonene, ble hun spurt av programlederen om hva hun syntes var viktigst: fornybar energi eller menneskerettigheter. Reaksjonen til Thunberg var at hun ikke forsto spørsmålet.

Hun spurte oppklarende om programlederen virkelig hadde bedt henne om å rangere fornybar energi og menneskerettigheter, før hun svarte kontant at det ikke var aktuelt, fordi vi må ha begge deler.

Selv om vi prøver så godt vi kan å ivareta ulike grupper i det grønne skiftet, vil vi ikke alltid være feilfrie.

Samene som ble rammet av forsøket på å produsere grønn energi på Fosen ble ikke nok involvert i prosessen. Resultatet var at deres menneskerettigheter ble brutt.

Vi trenger et grønt skifte som alle kan være med på. Det er fordi klimaomstilling er en betydelig endring av samfunnet som vi alle er en del av, og skal fortsette å være en del av framover. Dersom ikke alle deltar i å utforme denne omstillingen, risikerer vi at noens interesser ikke blir ivaretatt. Det kan bli dramatisk.

Spørsmålstegnet bak menneskerettighetene i møte med klimaomstilling har nå mistet all legitimitet. Menneskerettigheter i kombinasjon med klimaomstillingen har vunnet legitimitet. Denne endringen er det Fosen-aksjonen som har skapt. Det er ikke småtteri.

Vi må huske på at store deler av miljøbevegelsen og flere miljøpartier på Stortinget støttet utbyggingen av vindmøllene på Fosen. Neste gang det dukker opp en lignende sak, vil utfallet være noe helt annet.

[ Ungdomsopprøret – se bildene fra en uke med Fosen-aksjoner i Oslo ]

Innsatsen samer og naturvernere la ned forrige uke er noe vi kan være takknemlige for i miljøbevegelsen i lang tid framover, både på grunn av saken i seg selv, og fordi det løfter et helt sentralt prinsipp som må være ledende for all miljøpolitikk framover: det grønne skiftet må være rettferdig.

Kuttene vi trenger i klimagasser betyr at det er noen ting vi må slutte med, og noen ting vi må gjøre mer av. Noen av kuttene vil innebære at vi må ofre noe, mens andre kutt kun vil føre med seg fordeler. Felles for alle kuttene er at det er fullt mulig å oppnå dem uten å urettferdig ramme enkeltgrupper.

Miljøpolitikken har lenge vært preget av ulike interesser og utgangspunkt. For eksempel gir det en udiskutabel klimaeffekt å kjøre mindre bil. Likevel er det ingen som krever at vi skal forby bilkjøring tvert.

Dette er fordi flere folk, særlig i distriktene, fortsatt er avhengige av å kjøre bil for å komme seg til jobb, skole, barnehage og andre steder de trenger å være. Dette perspektivet er sterkt til stede, fordi bilistene er en veldig stor gruppe mennesker, som ikke har problemer med å bli hørt. Det er ikke noe som gjelder alle grupper med egne interesser inn i det grønne skiftet.

[ Dagsavisen mener: Helt nødvendige ord ]

Vi som er med å utforme miljøpolitikken i Norge må ha interessesamarbeid som en del av vårt arbeid. Framtiden i våre hender er stolte av å delta i Broen til framtiden-samarbeidet, som de siste 10 årene har forent miljøorganisasjonene, fagbevegelsen og ulike trossamfunn i kampen for å kutte utslipp på en rettferdig måte. Gjennom konferanser og kampanjer har samarbeidet banet vei for treffsikre politiske krav.

Selv om vi prøver så godt vi kan å ivareta ulike grupper i det grønne skiftet, vil vi ikke alltid være feilfrie. Dersom vi skulle foreslå løsninger som trosser menneskerettigheter eller minoritetsvern, eller på andre måter gjør noens hverdag vanskeligere enn de kan klare, håper vi at vi mottar tydelig kritikk for det.

Vi ønsker å komme oss bort fra en verden med overforbruk, stor global ulikhet og skadelige naturødeleggelser, og inn i en verden i økologisk balanse som er bedre å leve i for alle. Balansen tåler ikke at vi blir bedt om å rangere menneskerettigheter. Takk til Fosen-aksjonistene for at vi kan legge denne unaturlige motsetningen bak oss.

[ Elin Hesjevik: «Det er aksjonistene som eier kofta» ]

[ «Kanskje vil Fosen-saken bidra til at vi som samfunn forstår at både natur og kultur har tålegrenser» ]