Lever vi i en voldtektskultur?

Under overflaten av det norske samfunn ligger det en vond sannhet: Det er garantert en person i livet ditt som har blitt voldtatt. Kanskje er det venninnen du vokste opp med, søsteren din, eller en kollega.

Ifølge den nye rapporten fra NKVTS har 22 prosent av alle norske kvinner blitt voldtatt. Dette tilsvarer nesten 600 000 kvinner, eller hele Bergen, Trondheim og Drammen til sammen.

Realiteten er at de fleste overgrep skjer i hjemmet, av venner, familie og de i nær omgangskrets, selv om det gjerne forbindes med mørke gater og fremmede menn. Samtidig trenger du ikke dra lenger enn en tur på byen for å se gutter som holder fast i jenter, beføler og trenger seg på.

Vi har en kultur som aksepterer frykt og manglende samtykke. Er det på tide at vi innrømmer at vi har en voldtektskultur?

Norge er i dag det eneste landet i Skandinavia uten en samtykkelov. Mange jenter blir ikke hørt, opplevelsen av å si nei gang på gang til man ikke lenger orker å stå imot er vanlig. Det er tydelig at ideen om samtykke er redusert til tomme ord. I dag må du aktivt kjempe imot for at overgrep skal kunne straffes i retten.

Regjeringen fikk nylig et forslag til samtykkelov, men det er i beste fall halvhjertet. Fortsatt er det opp til offeret å stoppe overgrepet ved å uttrykke seg «gjennom ord eller handling». Fortsatt legges ansvaret på offeret.

Det er opp til oss å definere nye, positive, idealer for menn.

Enkelte menn uttrykker en bekymring for at en samtykkelov vil skape falske anklager, da er det greit å vite at menn har en langt større sjanse for å bli voldtatt enn for å bli falskt anklaget. Voldtektskulturen rammer nemlig begge kjønn. Kulturen vi har gjør at voldtekt av menn blir tullet bort og bagatellisert. Den utdaterte maskuliniteten rammer menn så vel som kvinner. Den maskuliniteten som gjør at menn har høy selvmordsrate, er den samme maskuliniteten som objektifiserer og voldtar kvinner. Det er ingen som vinner i et samfunn preget at usunn maskulinitet.

Nylig har det kommet fram at selv militæret, med sin strenge disiplin og tydelige maktstruktur, preges av voldtekt. Forsvaret har en klar fordeling av ansvar og skal være en beskyttende tilstedeværelse i samfunnet. Svaret fra forsvarssjefen er at det skal bli lettere og tryggere å varsle.

[ Forsvaret svarer: Påstanden om at Forsvaret «preges av voldtekt» synes noe urimelig ]

Det underliggende problemet forblir urørt: At menn voldtar og begår overgrep. Det snakkes ikke om å angripe overgrepskulturen ved roten, de behandler bare symptomene.

Samtidig er det ikke bare militæret sin feil at det begås overgrep. Vi må spørre oss selv hvorfor nittenåringer rett fra tretten års skolegang tyr til å trakassere sine medsoldater.

[ Dagsavisen mener: Ukulturen fortsetter ]

Problemet kan ligge i at vi menn aldri blir tilbudt ressursene som trengs for å manøvrere et moderne samfunn. Vi må finne retningslinjer og grenser på egen hånd. Hvordan skal man egentlig sjekke opp noen? Er det greit å holde rundt hoftene til jenta på dansegulvet? Hvor mye kan hun drikke før det ikke er greit å dra hjem sammen? De fleste klarer seg godt, men det er for mange som glemmer at det er et menneske man står overfor.

I fraværet av åpne samtaler og mannlige rollemodeller blir det lett å søke hjelp hos personligheter på sosiale medier. Disse personlighetene tilbyr enkle løsninger på vanskelige spørsmål, og i stor grad sier de det vi ønsker å høre. Vi blir fortalt myter om at snille gutter kommer sist i mål, noe som kan føles riktig ut om man gjør sitt beste og allikevel blir avvist. Avvisning gjør vondt, og i frustrasjonen er det fort å tenke at man må gjøre noe annerledes, noe tøffere. I tillegg raser kvinner forbi med bedre karakterer og høyere utdanning. Følelsen av at samfunnet er urettferdig kan bli overveldende.

[ Linn Stalsberg: Kongen av giftige menn ]

De gamle idealene om mannen som forsørger og beskytter er nemlig borte. Vi menn må ta tilbake betydningen av hva det vil si å være en sterk mann. Det er opp til oss å definere nye, positive, idealer for menn.

Når jeg tenker på morfar som rollemodell tenker jeg på tålmodigheten hans og at han var en trygg havn man alltid kunne søke ly hos. Kanskje må vi hjelpe hverandre med å finne slike sterke sider vi kan dyrke. Kulturen påvirker oss alle, og for å endre den må vi snakke om den. Fedre må snakke med sønnene sine, og mannlige lærere må i større grad snakke med elevene sine. Vi må sette oss ned og finne ut slags idealer som er riktige for oss.

Voldtektskulturen i dag rammer hele samfunnet, menn og kvinner, gutter og jenter. Vi trenger at regjeringen lanserer en reell samtykkelov, vi trenger at militæret iverksetter langt flere tiltak for å bekjempe ukulturen, og vi trenger at alle menn i større grad snakker sammen og ser på seg selv som rollemodeller for ungdommen rundt seg.

[ Synnøve Vereide Trampe: Justisministeren har kastet en røykbombe i debatten om en norsk samtykkelov ]

[ «Voldtekt handler ikke om en plikt til å si fra. Det må Norges nye voldtektsbestemmelse sende et tydelig signal om» ]