Norges Bank hevet styringsrenten igjen. Bankene er raske med sine renteøkninger. Selv med en styringsrente på null og litt over – som vi har hatt i lang tid inntil nå – har bankenes overskudd vært solide. Hvordan kan dette forklares? Jo, ved hjelp av høye gebyrer og en solid rentemargin.
Det har vært gunstig å være låntaker i mange år. Med en inflasjon på rundt 2 % og en nominell rente på samme nivå blir kreditt tilnærmet gratis. Privatpersoner har tatt opp til dels store lån.
Den søte kløe. Nå kommer den sure svie.
Økte priser betyr økte renter. Økonomer uttaler seg i media om hvor lenge inflasjonen vil vare. Hvor høye renter kan vi som låntakere vente oss fremover?
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/C55LKHKLKBG5VKZANBFIJZMDA4.jpg)
Noen eksperter bommer, andre treffer. Nobelprisvinner Krugman og den amerikanske sentralbanken så ikke at det var noen spesielt høy risiko for høy inflasjon. I desember 2021 uttalte den samme sentralbanken at inflasjonen i 2022 ville bli på 2,6 %. Til tross for at inflasjonen på det samme tidspunktet var på hele 5 %. Også det internasjonale pengefondet (IMF) feilet i sine prognoser.
Pandemi, økonomiske støttetiltak, høye energipriser og krigen i Ukraina vil øke inflasjonspresset. I 2022 økte prisen på mat og drikke med hele 11,5 %. Hvor stor blir økningen i år?
Olje, gass og hvete koster mindre nå enn de gjorde i juli 2022. Likevel øker prisene.
Når inflasjonen øker, øker lånerenten. Sett at inflasjonen stiger fra 2 % til 6 %. Da må renten på eksempelvis tyske og amerikanske statsobligasjoner stige tilsvarende for å gi samme rentegevinst som før. Renter på private lån må stige mer på grunn av at sikkerheten på slike lån har mindre valør enn på solide statsobligasjoner. Dette blir et problem for sentralbankene. De må nemlig sette realistiske styringsrenter.
Normal rente for private bankinnskudd på høyrentekonto er i dag mellom 1,8 og 2 %. Inflasjonen er på 7 til 8 %. Dette er selvsagt dårlig butikk for småsparerne. Det er gunstig å låne penger.
Derfor stiger gjeldsgraden både for privatpersoner og hele stater fortsatt relativt raskt.
Jeg leste i Dagens Næringsliv 16. februar at DNBs overskudd i 2022 var på 32,8 milliarder kroner. Dette overskuddet baseres i stor grad på kundeinnskudd som lånes ut igjen til betydelig høyere rente enn innskuddsrenten. Marginen er høy. Andre banker følger etter.
Vinn for bankene, tap for kundene.
Hva hvis bankene hadde gitt litt av sine store overskudd til kundene sine gjennom litt høyere innskuddsrenter? Litt lavere utlånsrenter?
Bankenes bonus hadde blitt litt mer fornøyde kunder.