«Vær så god neste, husk å ta datakurs før du kommer»

Som et spent barn på vei til lekebutikken tar jeg rulletrappen opp til Elkjøp. I de voksnes lekebutikk bugner det av store og små tekniske duppedingser. Jeg trekker kølapp 105 og lar øynene gli over det enorme lokalet. Allerede nå kjenner jeg en sitring i nakken.

«Pling!», min tur. «Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?». Stemmen er vennlig, en brillefin dame smiler som en flyvertinne og har alt lest meg som en kunde uten særlig peiling. «Jeg hadde tenkt meg en stasjonær PC, primært til skriving, og en skjerm».

Det venstre brynet til brilledamen gjør et lite rykk. «Du vil ikke heller ha en laptop da, som du kan ta med deg ut i solen?». Stemmen har steget en halvtone. «Eh, ja, kanskje det ikke er så dumt», sier jeg, og ser meg selv sitte ute i kveldsbrisen med hodet fullt av ideer og to Campari.

«Vi kan jo se her», fortsetter damen og geleider meg til de bærbare PC-ene. De står utstilt som skinker hos Jacobs, hva skal en velge her? En svettedråpe er på vei ned i pannen min, jeg puster knapt. «Her var det mye fint, og dyrt», legger jeg til.

Ekspeditøren overhørte det siste og stopper opp ved en sølvaktig PC. «Denne», sier hun, og trykker med vante fingre på tastaturet, «er meget bra». Jeg ser på prisen, og ser halve pensjonen forsvinne ned fossen.

Tall og bokstaver lager betasuppe i hjernen min, ryggen verker som hos en kålplukker.

«Den har 14 tommer FHD IPS-skjerm, full HD-oppløsning, 8 GB DDR4 RAM, 256 GB SSD, dessuten er den utstyrt med 11. Gen. Intel R-prosessor». Hadde hun sagt den var utstyrt med vinger ville jeg trodd henne. «Den kan bytte til rask turbomodus på opptil 4,2 GHz», sier hun videre. Jeg ser for meg rallycross på Finnskogen.

Hun foredrar videre: «Den har Dolby Home Theater lydprosessering, og SSD-lagring». Godt det ikke er DDE, tenker jeg, svimler og ser etter en stol, ingen i sikte. «Vi har selvsagt flere også», kvitrer hun videre og gjør et kast med hodet mot billigkroken, før hun igjen ser ned på den sølvgrå: «men du bør ha såpass».

Bør jeg?

Tall og bokstaver lager betasuppe i hjernen min, ryggen verker som hos en kålplukker. Det blir stille et øyeblikk. Damen ser på mitt bleke nebb; «jeg har henne», tenker hun. Jeg er fanget, som en gapende torsk, eller tosk, i garnet. «Jeg tar den», sier jeg og griper etter kortet. Hun smiler og begynner å registrere kjøpet.

«Vil du forresten ha supportavtale? Vi setter opp antivirusprogram og VPN fra McAfee for deg. VPN beskytter nettrafikken din mot spionering, innblandinger og sensur». Ikke virus, innblanding og James Bond – topp, kjør på.

Sulten og snart blakk forlater jeg teknologiens lekekasse. Vær så god neste, husk å ta datakurs før du kommer.

[ «Legg bort den ¤%&/# mobilen. I hvert fall av og til, for å være fysisk sammen med den partneren du har valgt» ]

[ Datatilsynet: «En omfattende overvåking av norske borgeres liv» ]