Debatt

Nei, bukken passer ikke havresekken

Norsk skogbruk består av et solid og profesjonelt system.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det norske skogbruket kartlegger skogene i tråd med forskning og forskrifter, sertifiserer tømmer i samarbeid med miljø-, natur- og friluftslivsorganisasjoner, mens kontrollen utføres av Det Norske Veritas. Bukken og havresekken er neppe et dekkende uttrykk for dette profesjonelle og solide systemet.

I forbindelse med NRKs artikkelserie om skogbrukets miljøkartlegging og sertifiseringsordning er det brukt mange skarpe ord og dramatiske beskrivelser. Vi kjenner oss ikke igjen, og ønsker å gi et overblikk over systemene og utviklingen i skogen.

Gudmund Nordtun

Landsskogtakseringen har overvåket de norske skogressursene i over 100 år. Den viser at vi får mer skog, mer gammel skog, flere store og gamle trær, og vi får mer dødt trevirke. Viktige livsmiljøer for det biologiske mangfoldet har en positiv utvikling.

Vi har vernet fem prosent av skogarealet i Norge (et areal tilsvarende Akershus), og Stortinget har fastsatt et langsiktig mål om at dette skal økes til 10 prosent.

I totalt 100.000 hogster som er gjennomført siden 2015, er det 200 avvik – altså i 0,2 prosent av tilfellene.

Systemet for miljøregistrering i skog (MiS) har sitt grunnlag i forskrifter, og metodene er forskningsbasert og utviklet av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).

Det er ikke skogeierne selv som foretar registreringene. Kartleggingsoppdragene tildeles etter en anbudsprosess der kompetanse er vektlagt, og registreringene gjennomføres av kompetente ressurser etter en instruks fra Landbruksdirektoratet. Personer med biologisk kompetanse spiller en viktig rolle i utvelgelsen av nøkkelbiotoper.

Gjennom denne ordningen er det etablert 70.000 nøkkelbiotoper på til sammen 1,2 millioner dekar. Dette tilsvarer 170.000 fotballbaner, og er arealer som får stå i fred. For disse arealene får skogeierne ingen erstatning.

Sertifiseringsordningen vår er del av et internasjonalt sertifiseringssystem, tilpasset norske forhold. Det er profesjonelt og gjennomarbeidet, og kontrolleres av blant andre Det Norske Veritas (DNV GL), i likhet med sertifiseringsordningene innenfor en rekke andre samfunnsområder. Sertifiseringsordningen PEFC utarbeides i samarbeid mellom en rekke ulike aktører.

Senest i fjor ble det enighet om en ny, forsterket PEFC Skogstandard, signert av 21 næringsaktører, fagorganisasjoner og miljøorganisasjoner, inkludert Sabima, WWF, Natur og Ungdom, Zero, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund. Den trer i kraft 1. mars i år.

Vi synes det er underlig at dette framstilles som et bukken og havresekken-system.

NRK har undersøkt omfanget av avvik i dette sertifiseringssystemet. I totalt 100.000 hogster som er gjennomført siden 2015, er det 200 avvik – altså i 0,2 prosent av tilfellene. Ventelig vil dette være tall som står seg svært godt opp mot tilsvarende internkontroll- og sertifiseringssystemer innenfor andre sektorer.

Av de 200 avvikene gjelder 56 hogst i nøkkelbiotoper. Det blir framstilt som at alt dette dreier seg om nøkkelbiotoper som er hogd ned og ødelagt, og bildet blir lite nyansert.

Vi understreker at hele poenget med systemet er kontinuerlig forbedring, og at målet er å unngå feil. Vi jobber på for en stadig utvikling av vårt bærekraftige skogbruk!


Mer fra: Debatt