Debatt

Nye OUS-planer hopper bukk over byggeforskrifter

Manglende konsekvensutredning og dårlig planlagt sykehusutbygging vil medføre kontinuerlig tap av helseressurser, mindre kontroll over smittespredning i sykehus og et mye knappere behandlingstilbud for befolkningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når «folk flest» bygger hus må Plan- og bygningsetaten kontaktes for godkjenning av tomteareal, vann, kloakk, elektrisitet, og arkitekttegninger, eksteriør og andre bygningsspesifikasjoner. Areal, antall beboere, adkomstveier og nabovarsler må godkjennes. Det er strenge byggeregler i dag.

Også Helse Sør-Øst (HSØ) forsøker å få de to nye sykehusbyggene nye Rikshospitalet (RH) og nye Aker gjennom nåløyet ved Plan- og bygningsetaten i Oslo, men får det ikke til.

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med.

Plan- og bygningsetaten har uttalt til NRK at de ikke kan anbefale planene. Både nye Rikshospitalet og nye Aker rammes av samme kritikk: – Det er for liten plass til sykehusene som foreslås, skriver etaten. Statlige plan- og bygg blir nå «tvangstiltak».

Men HSØ kan ikke elegant hoppe bukk over lov og orden. De regionale helseforetak står ikke over landets lover og forskrifter for sykehusbygg, og Lov om konsekvensutredninger. De kan ikke bygge akkurat som de selv ønsker.

En massiv motstand mot byggeprosjektene har utviklet seg siden HSØ gikk inn for å bygge ut RH og Aker og «indirekte» legge ned Ullevål sykehus. Det fryktes «trafikkaos, massive bygg og dårlige forhold for psykiatripasienter ved Aker», og nye RH blir «dømt nord og ned» av kritikerne.

I verste fall, ved meget alvorlige luftbårne smitteutbrudd, kan slike bygg måtte settes ut av drift i perioder.

Legeforeningen har gjentatte ganger påpekt den uheldige måten nye sykehusbygg blir bygd på i hele landet, med systematisk for få sengeplasser og for små arbeidsarealer. Dette går ut over behandlingskapasiteten og «konsekvensene er mindre, dårligere og dyrere pasientbehandling og en forringelse av arbeidsmiljøet», skriver Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Nye OUS-planer nærmer seg totalt sett 80 milliarder uten at byggherren HSØ vet hvor mange pasienter og personell som skal oppholde seg i nybyggene, hvor stor andel av befolkningen som skal betjenes og av hvilke spesialiteter. Nesten alle de medisinske klinikkene melder om stor arealmangel. Sammen med en rekke andre risikofaktorer blir prosjektene svært risikable. Mange avdelinger må faktisk dele seg og driftes mellom de to store sykehusene som ligger noen kilometer fra hverandre langs Oslos mest trafikkerte vei, ring 3.

I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (2017) mangler nye OUS fremdeles følgende utredninger i sitt forprosjekt:

  • «Miljøverdier som antas å bli vesentlig berørt og som krever særskilte hensyn» (§ 9).
  • Verneområder, markaloven, verdifulle kulturminner, kulturmiljøer, større omdisponering av områder til friluftsformål (§10). Gaustad psykiatriske sykehus er vernet, men vil trolig bli ødelagt under utvidelse og endret bruksområde rundt nye RH. Riksantikvaren reiser alvorlige innsigelser til reguleringsplan for Aker sykehus «da det er betydelige konflikter med nasjonale kulturminneinteresser». Dessuten er det for høye og voluminøse bygg.
  • Konsekvenser for befolkningens helse ved støyforurensning fra helikopterlandingsplass, og ulykker ved helikoptertrafikk (§10).
  • Risiko for alvorlige ulykker langs ring 3, trafikkork og hindret pasienttransport med risiko for tap av liv (§10).
  • Alternativer til utbygging av nye OUS. «Relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen» mangler for sammenligning av nye OUS med et nullalternativ: Beholde RH, Aker, Radiumhospitalet og Ullevål i rehabilitert og oppgradert tilstand (§14. c).
  • Kapasitetsbehov og arealdisposisjon. Det skal foreligge «relevant og tilgjengelig informasjon» med hensyn til fremskrevet kapasitetsbehov, for pasienter og personellgrupper (§17). Det mangler definert areal (m²) per ensengs pasientrom, behandlingsrom, toalett/bad, forganger, korridorer, lager, garderober, isolater, medisinrom, desinfeksjonsrom, avfallsrom, møterom, operasjonsrom, heisarealer og så videre. Bruksbehovet utgjør et minste totalareal, men er ikke regnet ut. Romfunksjonsprogrammer lar seg ikke oppspore selv om det «godkjennes» i egen rapport fra Dovre Consulting 13.10.22 som ikke beskriver et eneste rom eller antall rom! Manglende klarhet rundt arealdisposisjoner vil gjøre hele prosjektet usikkert både i dag og i fremtiden.
  • I paragraf 19 skal alternativer gjøres rede for. Ullevål sykehus-tomta er så stor at den kan romme minst ett nytt sykehus ved siden av eksisterende bygninger uten å interferere med sykehusdriften. Området er båndlagt for sykehusbygg.
  • I paragraf 21 skal faktorer som kan bli påvirket beskrives og vurderes med hensyn til påvirkning på miljø og samfunn. Her er en rekke viktige faktorer som ikke konsekvensutredes.
  • «Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen» (§21). Under dette kapittelet mangler henvisning til bygningsmessige konsekvenser av smitte og pandemier.
Slik skal Rikshospitalet se ut når det en gang står ferdig. Men det nye sykehuset skal i likhet med Nye Aker sykehus bygges uten kjøkken. Maten skal transporteres inn og ut fra kjøkkenet på gamle Ullevål sykehus.

Smittevern og pandemier mangler konsekvensutredning. Ved alvorlige smitteutbrudd vil det ved sykehus og andre helseinstitusjoner i særlig grad skje en opphopning av smittestoff via syke pasienter. Fremtidens sykehusbygg må derfor planlegges spesifikt for å forebygge smittespredning mellom personell, pasienter og befolkningen ellers.

Nye OUS tar ikke hensyn til erfaringer med pandemier. De to nye, kompakte høybygg RH og Aker vil kunne medføre økt smittespredning via tårn- og heistrykk-effekter, friluft over himlinger, data- og instrumentkanaler, VVS, fellesarealer, og via felles personell- og fellesavdelinger mellom de to sykehusene.

I tillegg vil sykehusenes tårnbygg stikke opp over høydedragene rundt Oslo. Luftsmitten i sykehuset vil av den grunn bli helt ukontrollerbar, ved at vind og vær øker lufttrykket mot bygningenes yttervegger og slår ut ventilasjonssystemer i de kompakte enhetene – med risiko for at smitteluft strømmer tilbake via alle luftekanaler til mer smittefrie arealer. I verste fall, ved meget alvorlige luftbårne smitteutbrudd, kan slike bygg måtte settes ut av drift i perioder.

Manglende konsekvensutredning og dårlig planlagt sykehusutbygging vil medføre kontinuerlig tap av helseressurser, mindre kontroll over smittespredning i sykehus og et mye knappere behandlingstilbud for befolkningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt