Vi som bor i Oslo elsker byen vår. Hovedstaden har alt; skogene og fjorden, parkene og elvene. Landets beste kulturtilbud, frivillighet og mangfold. Oslo er landets største studiested, og det største og mest spennende arbeidsmarkedet. Oslo er byen for alle. Men Oslo er også byen med størst andel leieboere, flest fattige og vanskeligstilte på boligmarkedet, og størst forskjeller.
Boligmarkedet i Oslo er utilgjengelig for en stor del av byens befolkning. 40.000 Oslo-borgere er vanskeligstilte på boligmarkedet, og 31 prosent av husholdningene leier bolig – seks prosent høyere enn landsgjennomsnittet.
Hvordan er det å leie bolig i Oslo? For en del av oss oppleves det som helt greit. Noen velger selv å leie. Det kan være på grunn av studier eller arbeidssituasjonen. Men for mange oppleves det vanskelig å leie bolig i Oslo. Høye husleier, korte kontrakter og ufrivillig flytting, lav boligstandard og liten tilhørighet til nabolaget er trekk som går igjen når leieboere spørres om hvordan det oppleves å leie.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UVGAUIUYDNCYVLZIEZ7XAUWNBU.jpg)
Blant Leieboerforeningens medlemmer oppgir halvparten at de bekymrer seg over kontraktsfornyelse og husleieøkning. Mange leieboere kjemmer på en skam over det å leie bolig, og skammen forsterkes gjennom et ensidig politisk fokus på målet om å eie sin bolig.
Men vi kan ikke alle bli boligeiere, og hovedstaden vår må også være et sted der vi som leier skal oppleve at vi bor trygt og godt. Det er det beste for enkeltmennesket, for familier, for nabolag og for byen vår. Skal vi oppnå gode nabolag for alle, og skal alle Osloborgere få muligheten til å medvirke og delta, trenger også leieboere å kjenne at vi har en botrygghet som istandsetter oss til å slå røtter og engasjere oss i lokalsamfunnet.
Det fordrer at det legges opp til langsiktige leiekontrakter slik at også leieboere kan slå røtter, bygge naboskap og føle på eierskap til nabolag og lokalmiljø.
[ – Lei av at 26,5 prosent av byens befolkning ikke blir prioritert ]
Partiene i bystyret i byen representerer oss alle – også vi som leier. Eierpolitikken gjennomsyrer både partiprogrammene og praksis. Selv om noen av partiene nevner leiepolitikk i sine eksisterende programmer og programutkast til neste bystyreperiode, havner leieboerne og leiesektoren alltid i skyggen av eierlinja.
Byrådssaken «Nye veier til egen bolig» hadde et mål om et tryggere og bedre leiemarked, men endte opp som en inngang til eiermarkedet for noen få, og er et eksempel på hvordan leiesektoren ofres når boligpolitikken skal utformes. Noen ting har blitt gjort. De kommunale beboerne blir i større grad hørt enn tidligere, og en ny kommunal bostøtte er innført. Men det er ikke nok.
I en by som Oslo vil det alltid være behov for en stor andel leieboliger. Både for de mest sårbare av oss, og andre. Noen klarer ikke å kjøpe bolig, andre ønsker det ikke. Oslo må være en hovedstad også for leieboerne, og bystyret må ta ansvar for å sikre at alle skal bo trygt og godt i byen vår.
[ «Du skal kunne bo trygt og godt i leid bolig i Norge, men lovverket er gammelt og fungerer dårlig» ]
[ Presset utleiemarked: Slik skilte Eirik og Mathias seg ut i mengden ]