I år fyller Akan kompetansesenter 60 år, og vi sparker i gang jubileumsåret med å avlive seiglivede myter som har levd om Akan siden oppstart. «Festbrems!». «Nå blir det slutt på julebordet!». «Dere er jo en avholdsbevegelse!».
Vi opplever nesten daglig slike oppfatninger. Og for mange nordmenn er alkohol = fest, og vi blir derfor festbremsen. «Akan? Da blir det vel slutt på all fest og moro, da!». Gjett om jeg har møtt denne og lignende kommentarer mange ganger! Ikke bare i jobbsammenheng, men også privat.
Det kan av og til føles som at siden vi jobber med å forebygge problematisk bruk av alkohol i arbeidslivet, tolkes dette av noen som at vi har en skjult agenda hvor målet er å fjerne all alkohol og stoppe jobbfester sporenstreks.
«Festbrems» i panna
Jeg pleier å si at mytene kommer foran meg inn døra på bedriftsbesøk, og at noen ganger må mytene avlives før jeg kan snakke om det jeg faktisk er invitert til å snakke om.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/X46VH6PVNFCBLGOYSZQ7YZLPH4.jpg)
Jeg har opplevd at vinflasken er sendt forbi meg fordi «du skal vel ikke ha vin du som jobber i Akan», og jeg har vært den eneste innlederen som fikk matolje i gave da alle de andre innlederne fikk vin.
[ – Det har jeg helt sluttet å kjøpe, prisen er jo doblet. Det gidder jeg ikke ]
Toppen av den berømte kransekaka var lederen som så bekymret på meg og sa: «Du har vel ikke smakt en dråpe alkohol du jenta mi, som jobber med dette?». Jeg var 26 år og holdt ett av mine første lederkurs som rådgiver i Akan.
Når jeg ser setningen i dag finner jeg mer enn én feil, for å si det sånn.
Så lenge mytene lever, jobber de mot oss og blir et hinder for konstruktive samtaler om festkultur på arbeidsplassen.
Jeg har stått stødig i alle disse situasjonene. Tatt det med et smil. Vært oppriktig mer glad for matolje i gave enn en vinflaske. Noen ganger blir man litt lei alle kommentarene, men ikke leiere enn at en tørr spøk sitter løst innpakket i et smil.
Men jeg tenker ofte på Akan-kontakter som har tatt på seg en rolle om å være en ressurs i spørsmål knyttet til rusmiddelbruk på arbeidsplassen. De opplever det samme, og får tildelt holdninger som ikke stemmer.
Det kan også være grunnen til at det kan være vanskelig å rekruttere medarbeidere til å ta en slik rolle.
Gjør det noe, da?
Hvorfor er det så viktig for oss å avlive myter om oss som avholdsorganisasjon og festbrems? Fordi forutinntatte holdninger og feilantakelser tar oppmerksomheten bort fra budskapet vi faktisk vil få frem, og vi når ikke fram.
Dersom arbeidsplasser tror at vårt budskap er totalavhold går guarden opp, og vi støter fra oss det store mangfoldet i norsk arbeidsliv. Vi skal favne alle, både de som drikker og de som ikke drikker.
Det er vanskelig å nå fram med et budskap når man er forhåndsdømt. Da lytter vi bare med det ene øret, og vi mister muligheten til å vise hva vi faktisk jobber med.
For så lenge mytene lever, jobber de mot oss og blir et hinder for konstruktive samtaler om festkultur på arbeidsplassen. Det kan også hindre oss i å ta tak i bekymringer om problematisk bruk av alkohol tidlig, fordi vi ikke vil oppfattes som kontrollør eller invaderende i folks privatliv.
All ære til avholdsorganisasjoner og deres arbeid, men det har aldri vært Akans hensikt. Men vi er blitt tillagt en antakelse om at det er avhold som er motivasjonen. En myte er en fortelling. Myter som ikke fortelles videre, dør kjapt.
Så la det være klart: Akan er ingen avholdsorganisasjon. Sånn. Da var den myten knust.
Artikkelen er tidligere publisert på Akans hjemmeside og på Facebook og er gjengitt med tillatelse.
[ Jo Bredeveien: Bunnoteringen i debatten er det Sanna Sarromaa som noterer ]