Myr er verdens beste karbonlager og for å bremse klimaendringene er det helt avgjørende å ta vare på torvlagrene i myra. Likevel er det fortsatt lov til å grave opp og ødelegge myr.
Myr har ofte blitt kalt vassjuk mark. Ikke så flatterende akkurat. Dette var områder som ikke kunne brukes til å dyrke verken mat eller skog, og dermed temmelig verdiløse for en grunneier.
På 1920-tallet sysselsatte staten arbeidsledige karer for å grave ut grøfter i myra for hånd. Selv om det offisielle målet var å plante skog, var tiltaket like mye å sørge for jobb og arbeidsinntekter i ei tøff tid. Tømmerproduksjonen ble heller dårlig, og myrene ble liggende brakke og ødelagte.
I dag er 86 % av all våtmark i verden ødelagt.
[ – Vi kan ikke lenger se på naturen som en gratis og uendelig forbruksvare ]
I Norge står det litt bedre til, men mer enn 30 % av myr og annen våtmark er ødelagt av grøfting, oppdyrking og nedbygging. I dag vet vi at myrene inneholder enorme verdier i form av karbonlager, naturmangfold og klimatilpasning.
I dag, den 2. februar, er den internasjonale våtmarksdagen. Årets slagord er «Det er tid for våtmarksrestaurering». Dette er helt i tråd med mål 2 i verdens naturavtale som ble vedtatt i Montreal i desember, der det står at innen 2030 skal 30 % av ødelagt natur restaureres. Det er en formidabel jobb som skal gjøres bare på åtte år.
I Norge er vi i gang med restaurering av myr. Myr er vår vanligste våtmarkstype og dekker 10 % av landet vårt. De siste årene er det gjennomført restaureringstiltak i mange grøfta myrer. Dette er et av klimatiltakene i Norge og det plugges kilometervis av grøfter i ødelagte myrer for å beholde det gjenværende karbonlageret i bakken.
Myrrestaurering er et langsiktig klimatiltak. Et økosystem som er skapt gjennom hundrevis og tusenvis av år kan ikke gjenopprettes på ett tiår. Det absurde er derfor at vi fortsetter å grave og ødelegge myr til veier, næringsparker, hytter, skiløyper, kraftlinjer og hagejord. Karbonlageret og naturmangfoldet som går tapt i disse prosjektene, er uerstattelig innenfor tidshorisonten av naturavtalen og klimaavtalen.
Vi må la myrlikene ligge. Myra er mettet av vann. Dette skaper et oksygenfattig miljø hvor nedbrytere ikke trives. Derfor går nedbrytingen av dødt plantemateriale innmari sakte i myr. Et konkret bevis på den langsomme nedbrytingen er funn av gamle og godt bevarte myrlik som kommer fram dersom vi graver opp myra.
Disse kan ha ligget i myra i tusenvis av år.
Plantene i myra tar karbon ut av atmosfæren når de vokser. Siden nedbrytingen av døde planter går sakte, blir det et overskudd av planterester i myr. Karbonet som er bundet opp i døde planter lagres under bakken, istedenfor at de brytes ned til CO2 og slipper ut i atmosfæren.
Mens norske myndigheter har bevilget flere milliarder kroner til å utvikle teknologi for å fange og lagre karbon er det fortsatt lov til å ødelegge myr.
Siden myra tar opp mer karbon enn den slipper ut, bygges det et karbonlager. Dette overskuddet bygger opp jordsmonnet i myra, millimeter for millimeter. Det er dette overskuddet som blir til torv. Torvlaget vokser svært sakte, i snitt én millimeter per år, men fordi myra har tatt karbon ut av atmosfæren i tusenvis av år har karbonlageret blitt enormt.
[ Håp er i ferd med å bli ei mangelvare. Eg såg det på nyttårsaftan ]
På den nordlige halvkule tilsvarer karbonmengden i torv halvparten av alt karbon i atmosfæren. Men mens norske myndigheter har bevilget flere milliarder kroner til å utvikle teknologi for å fange og lagre karbon er det fortsatt lov til å ødelegge myr.
Norge er verdensmester i torvmoser. Torvmosene er de viktigste karbonfangerne i norske myrer. Det er mer karbon bundet opp i levende og døde torvmoser enn i noen annen planteslekt på jorda. Det er ikke ofte vi er best på artsmangfold, men Norge er det landet i Europa med aller flest torvmosearter.
Dette gir oss et ekstra stort ansvar for å ta vare på mangfoldet. Vannmettede myrer er dekket av et teppe med torvmoser som sikrer at karbonlageret blir liggende i bakken. Men dersom myra grøftes eller graves opp, forsvinner vannet, torvmosene blir utkonkurrert av andre arter og torva brytes ned til CO2 som slippes ut i atmosfæren.
Gjennom FNs naturavtale har Norge forpliktet seg til å restaurere 30 % av ødelagt natur, men også til å verne 30 % intakt natur. Det er viktig å fortsette det omstendelige arbeidet med å restaurere ødelagt myr, slik at torva igjen kan holde på karbonet. Men det er én ting som er enda viktigere for å bevare myra, det unike artsmangfoldet og de enorme karbonlagrene:
Ikke grav i myra vår!
[ Ella Marie Hætta Isaksen: – Det utviklet seg et sterkt selvhat i meg ]
