Dårlig butikk når man driver butikk

I Dagsavisen 20. januar antyder SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes at dagligvarekjedene «utnytter» en situasjon med krig og kostnadsvekst til å ta ut ekstra marginer. Ikke bare er det en grov anklage langt over grensen til det useriøse, påstanden er også direkte feil.

Heldigvis kan forbrukerne selv lese offentlig tilgjengelige tall som viser at Fylkesnes både sikter og skyter på feil mål.

Dagligvarebransjen deler forbrukernes frustrasjon over prisveksten og har stor forståelse for at kundene vil vite hvorfor matprisene øker, og hvilke marginer ulike aktører i verdikjeden har. Dette er en debatt vi ønsker velkommen, og et område der vi mener forbrukerne har krav på både åpenhet og fakta, ikke tendensiøse antydninger.

[ Tvunget til tiltak mot ny prisvekst: – Tar ikke en liten sjokolade engang ]

Fylkesnes hevder at dagligvarekjedene ønsker prisøkningene som følger av krigen i Ukraina velkommen. Dette er både en svært urimelig anklage og en logisk feilslutning. Dagligvarekjedene, som resten av handelsnæringen, har blitt truffet av økte kostnader på strøm, drivstoff, emballasje, transport, husleie og renter – kostnader som kommer på toppen av matprodusentenes varslede prisøkninger.

Samtidig har forbrukernes kjøpekraft blitt svekket som følge av inflasjonen, noe som fører til mindre handel. Man trenger ikke være økonom for å forstå at denne kombinasjonen er dårlig butikk når man driver butikk.

Man trenger heller ikke være økonom for å lese offentlig tilgjengelige kvartals- og halvårsrapporter som viser at dagligvarekjedene har hatt nedgang i både omsetning og lønnsomhet (marginer) gjennom det siste året som følge av den store kostnadsveksten. Med andre ord står ikke Fylkesnes’ påstander seg i møte med virkeligheten.

Videre mistenkeliggjør Fylkesnes dagligvarebransjen fordi de ikke åpent deler innkjøpsavtalene som utgjør grunnlaget for prisene i butikkhyllene. Det han glemmer å nevne (som vi håper at han vet) er at konkurranseloven forbyr kjedene å offentliggjøre denne typen informasjon. Konkurransetilsynet har imidlertid mulighet for innsyn og følger fortløpende med på konkurransen i markedet; det samme gjør Dagligvaretilsynet. Dagligvarekjedene ønsker åpenhet om prisdriverne i markedet, men kan selvfølgelig ikke gå lenger enn loven tillater.

[ − Budsjettet øker, men tilliten er lavere ]

I likhet med Fylkesnes gleder dagligvarebransjen seg over at næringsministeren vil utrede marginene i verdikjeden for dagligvarer. Dette er noe vi lenge har etterspurt. En av de fremste driverne for prisen i butikkhylla, som Fylkesnes dessverre hopper elegant bukk over, er innkjøpsprisen butikkene må betale til produsentene. Og hvor store marginer har egentlig de? Tall som ligger åpent tilgjengelig viser at store industriprodusenter som Orkla, Ringnes, Mills og Tine hadde både to, tre og fire ganger høyere driftsmarginer enn dagligvarekjedene. Noen av disse aktørene har nær sagt monopol i en rekke varegrupper, og dermed svært stor makt, på toppen av sine høye marginer. Derfor ønsker butikkjedene næringsministerens marginstudie velkommen.

Avslutningsvis er det verdt å minne om at norsk dagligvarehandel sysselsetter mer enn 100.000 mennesker over hele landet. Det er et stort ansvar å trygge så mange arbeidsplasser gjennom en periode med høy kostnadsvekst i alle ledd av verdikjeden. Et minstekrav er at butikkene er lønnsomme og ikke går med underskudd. Vi ser frem til regjeringens utredning av marginene i hele verdikjeden for mat, og vi håper den kan bidra til en mer faktabasert debatt om matvarepriser enn det Fylkesnes legger opp til.

[ – En pose med med ost, melk, brød og salami er blitt mye dyrere ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen