Helsevesenet står i en alvorlig situasjon. Det skal kuttes, og det i en sykehussektor som allerede er preget av etterslep etter pandemien. Vi er bekymret for hva kuttene vil føre til i psykisk helsevern, der nyutdannede psykologer melder varsko om kvaliteten på pasientbehandlingen og arbeidsforholdene.
Det er stadig vanskeligere å rekruttere erfarne psykologer til sykehusene. Dermed er det ofte yngre psykologer som står i frontlinjene. Yngre Psykologers Utvalg gjennomførte i 2022 en større spørreundersøkelse blant unge psykologer.
Svarene var alarmerende. Nesten en fjerdedel av de som svarte, har hatt sykemeldinger der arbeidssituasjonen har vært medvirkende faktor til sykefraværet. Om lag halvparten var negative til eller usikre på fremtiden i yrket som psykolog.
[ Arvid Sjødin trekker seg som Viggo Kristiansens forsvarer: – Han har hatt stor betydning ]
I de åpne svarfeltene til undersøkelsen oppga respondentene særlig høyt arbeidspress, stort ansvar, og dårlige vilkår for å utøve psykologyrket, som årsaker til sykmeldinger. Mange vurderte andre karriereveier. Dette var situasjonen i fjor og i år skal det kuttes mer.
Samme dag som helseminister Ingvild Kjerkol sa at psykisk helse skulle prioriteres, delte Oslo Universitetssykehus nyheten om kutt tilsvarende 80 årsverk i psykisk helsevern. Det vil også innebære kutt i tilbudet til psykisk syke barn, når psykisk helsevern må kutte til sammen 90 millioner kroner i utgifter.
Jeg skulle ønske politikerne eller foretaksdirektørene kunne forklare hvordan vi skal behandle flere pasienter, fortere, med færre behandlere. Resultatet blir sannsynligvis dårligere tilbud til pasientene – eller enda flere behandlere som forsøker å dekke over gapet mellom midler og behov og risikerer utbrenthet.
[ Høyre-topp dro til Ukraina: – Jeg er lei av svada og pisspreik ]
Tenk deg at du er ny psykolog. Etter et langt studium gleder du deg til å gå ut og komme i gang med å hjelpe folk med å bli bedre. Det engasjementet svinner fort hen når du skjønner det ikke er faglige hensyn som står mest sentralt.
Hver uke må du gi en pasient beskjed om at behandlingen deres skal avsluttes, uavhengig av om du tenker dette er faglig riktig eller ikke. Hver uke med dårlig samvittighet mens du går gjennom navnene på lista og lurer på hvem som har lavest selvmordsrisiko og tåler avslutningen best. Det står alltid en ny pasient i køen. Enda en du ikke får fulgt opp slik du burde.
Til syvende og sist går det ut over pasienten: I Psykologforeningens medlemsundersøkelse fra 2021 forteller en av tre psykologer at halvparten eller flere av deres pasienter ikke får hyppig nok behandling. Det innebærer dårligere prognose og lang behandlingstid for pasientene, og stor risiko for at de må inn mange ganger fordi de aldri får gjort seg ferdige.
[ Ella Marie Hætta Isaksen: – Det utviklet seg et sterkt selvhat i meg ]
I dag strekker mange psykologer seg langt for å kompensere for et system som ikke tilbyr god nok hjelp. I praksis skyves kapasitetsproblemer i helsevesenet over på behandler. Det kommer ikke til å holde i lengden. Nå øker også andelen unge psykologer som går til det private.
Hvorfor skal en jobbe i et helsevesen som gir deg tunge pasienter og dårlige arbeidsforhold når du kan tjene mer og ha en lettere jobb i det private?
Psykologkompetanse er etterspurt, så en endring i karrieren er forholdsvis enkel. Men det bekymrer oss, og det bør bekymre myndighetene at flere velger seg bort fra den offentlige helsetjenesten.
Regjeringen og de fleste politiske partier ønsker et sterkt offentlig helsevesen som gir tilpasset og effektiv hjelp. Med stadig flere kutt i psykisk helsevern blir det dårligere arbeidsforhold og dårligere vilkår for behandling.
Frykten er at det ender med et todelt helsevesen, der de som kan betale selv, er de som får den beste psykiske helsehjelpen. Skal vi få til en faktisk endring i situasjonen, trenger vi helseforetak som faktisk lytter til helseministerens styringssignaler. Nettopp at psykisk helse blir prioritert, ikke kuttet i.
Ubehandlet eller for lite behandlet psykisk sykdom har en enorm kostnad for samfunnet i form av sykemeldinger og økende grad av uførhet blant unge, som skyldes psykiske lidelser.
Vi har all grunn til å tro at ventelistene til psykisk helsevern vil øke i 2023. Vi trenger flere behandlerstillinger på sykehusene, ikke færre. Men uten helseforetak som lytter, vil det bli en stadig større reell svekkelse av arbeidsforholdene og følgelig tilbudet til pasientene i psykisk helsevern.
Som psykologer ønsker vi å ta imot og hjelpe de som trenger det. Da må vi få muligheten.
