Dagens regelverk for familiegjenforening er til hinder for et reelt familieliv. En eritreisk pappa fikk oppleve den ytterste konsekvensen av dagens strenge frister og regelverk. For ham tok det nesten syv år å bli familiegjenforent med sine to barn og ektefelle.
Hans yngste barn husket ikke lenger hvordan han så ut – han var blitt en fremmed.
Denne historien er dessverre langt fra unik. Sammen med Universitetet i Bergen har Røde Kors i en ny rapport samlet tidligere flyktningers historier om ufrivillig familieatskillelse på grunn av krig og konflikt. De forteller om den lange veien til gjenforening med ektefeller og barn.
Det er gjort en rekke studier om familieinnvandring, men det finnes lite forskning om konsekvensene det juridiske rammeverket for familiegjenforening har for enkeltpersonene.
I 2019–2021 kom det omtrent 20.000 personer til Norge for å bli gjenforent med familie som allerede bodde i landet. Av disse utgjorde rundt 14 prosent personer med fluktbakgrunn.
[ Slik ser Gro ut i TV-dramaet «Makta» - her er de første bildene ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/FWR7FS2ZDRESZHYHA7TO7BNB5U.jpg)
De fleste er preget av savn og bekymring for sine nærmeste i hjemlandet eller flyktningleir, og mange forteller at det er vanskelig å konsentrere seg om noe annet, før familien er kommet trygt fram til Norge.
Å komme til et nytt land og starte på nytt er i seg selv en krevende motbakke som krever utholdenhet og pågangsvilje. Samtidig er mange bekymret for familiene de har forlatt i et krigsherjet hjemland eller i en flyktningleir i et tredje land uten tilgang til det mest basale.
Det er mange eksempler på skyldfølelse blant denne gruppen, blant annet historien til Omar fra Irak. Han kom til Norge sammen med sin far ved å flykte til Europa over Middelhavet. Faren mente at reisen var for farlig for lillebroren som måtte bli igjen og vente på familiegjenforening. Omar beskriver ventetiden som svært vanskelig og forteller at man til tider blir desperat, fordi man føler seg skyldig. Han vet at han er i trygghet, og lillebroren kan bli utsatt for farlige situasjoner når som helst.
For flyktninger i Norge som søker familiegjenforening med ektefelle og barn under 18 år stilles det ikke krav til inntekt. Unntaket er imidlertid tidsavgrenset, og man må rekke to avgjørende tidsfrister for å oppfylle vilkårene for gjenforening.
Frist nummer 1: En elektronisk søknad må registreres på UDI sin nettside innen de første 6 månedene etter at familiemedlemmet i Norge har fått innvilget sin første tillatelse. For at søknaden skal registreres må man betale søknadsgebyr på kroner 7.800.
[ Eldreomsorgen i Oslo: – Fremstår som at han ikke tatt innover seg den alvorlige situasjonen ]
Frist nummer 2: Familiemedlemmet i utlandet må innen 12 måneder levere søknaden og alle nødvendige dokumenter fysisk på en norsk ambassade, konsulat eller søknadssenter og levere inn alle dokumentene der. Det er ikke alltid leveringsstedet ligger i personens hjemland eller oppholdssted, og man må ofte krysse landegrenser for å få levert søknaden. Dette innebærer i mange tilfeller å måtte krysse landegrenser ulovlig, da det ikke alltid er mulig å få innreisevisum.
Rekker man ikke disse fristene risikerer man avslag og ny søknadsrunde vil innebære krav til fast arbeid ett år fremover og ett år bakover i tid. De fleste som akkurat har fått opphold som flyktning i Norge vil ha store utfordringer med å møte disse kravene da de ikke har bodd lenge nok i Norge.
Flesteparten av personene som deler sine historier i den nye rapporten måtte be om hjelp for å søke om familiegjenforening. Flere forteller at de var avhengig av juridisk bistand under søknadsprosessen.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8 sier at enhver person har rett til respekt for privatliv og familieliv. Norsk utlendingslov gir personer med flyktningstatus rett til familiegjenforening med ektefelle og barn.
Likevel blir den reelle rettigheten til familieliv kraftig snevret inn med vanskelig og uoversiktlig regelverk, og gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom 2 og 3 år for flyktninger. Slik det er lagt opp i dag er prosessen verken bra for enkeltpersonene eller samfunnet som helhet. Den skaper dårlig psykisk helse for den enkelte og gir et dårlig utgangspunkt for integrering.
Det er myndighetenes ansvar å sikre at alle personer som får beskyttelse i Norge har en reell mulighet til å utøve et familieliv på lik linje med resten av samfunnet.
Røde Kors ber derfor regjeringen om følgende tiltak: De strenge tidsfristene må fjernes og regelverket må forenkles. I tillegg ber vi Utlendingsdirektoratet om å prioritere veiledning og behandling av disse sakene, slik at saksbehandlingstiden kortes ned.
Rask og enkel familiegjenforeningsprosess vil ikke bare skape trygghet og bedre psykisk helse for den enkelte familie, det vil også komme samfunnet som helhet til gode at nybosatte flyktninger har en reell kapasitet til å lære seg språk og komme ut i arbeid. Men det er ikke før familien er samlet i trygghet at den faktiske integreringen kan begynne.
[ – Nå har vi muligheten til å gjøre husholdningene mindre sårbare for høye strømpriser ]