De omfattende kuttene som ligger på bordet ved Oslo universitetssykehus (OUS), med reduksjon på opp mot 500 årsverk er alarmerende. OUS planlegger å legge ned to til fire av sykehusets fødeavdelinger og kutt i årsverkene ved alle klinikkene. Blant annet ved barne- og ungdomsklinikken, som skal kutte 40 årsverk, ved akuttklinikken som skal kutte 80 årsverk og ikke minst skal klinikk for psykisk helse og avhengighet kutte 80 årsverk.
OUS vil halvere dagbehandlingen til barn med svært alvorlige psykiske lidelser, spesialklinikken for spiseforstyrrelser, spesialpoliklinikkene for tvangslidelser og personlighetsforstyrrelser skal kuttes, avdelingen for tidlig psykosebehandling legges ned, antallet plasser til ruspasienter og antallet senger ved DPS-ene skal også reduseres. Det er allerede nå uforsvarlig lange ventetider for disse pasientene ved sykehuset.
Rundt halvparten av årsaken til kuttene er behovet OUS har for å spare opp egenkapital til de nye sykehusbyggene på Rikshospitalet og Aker. Det er altså ikke å dekke underskudd som er motivet – men å sikre overskudd!
Den andre halvparten skyldes de tøffe tidene for sykehusene, med etterdønningene fra pandemien og økte priser, samt at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 har valgt å ikke kompensere sykehusene for den ekstraordinære prisveksten. Sykehusene våre starter derfor 2023 med en nedgang i realinntektene etter et svært vanskelig år.
[ Vi er i ferd med å legge ut på en skummel vei: Mot et todelt helsevesen ]
Helseminister Ingvild Kjerkol erkjenner dette. I sykehustalen hun holdt i forbindelse med overleveringen av oppdragene til de regionale helseforetakene i forrige uke var beskjeden til helseforetakene klar og tydelig: «Helseregionene må vurdere om den økonomiske situasjonen betyr at nye, større investeringsprosjekter og vedlikehold må utsettes», sa hun.
I denne situasjonen er det uforståelig og uforsvarlig at ikke byggeplanene i OUS i det minste utsettes. At OUS budsjetterer med overskudd for å kunne spare og samtidig kutter i behandlingen til noen av de mest sårbare pasientene er uholdbart. Helseforetakene har blitt bedt om å prioritere i en krevende økonomisk situasjon. Da er det avgjørende med riktige prioriteringer til pasientenes beste.
OUS har kommet i en økonomisk umulig situasjon. For å spare opp den nødvendige egenkapitalen hadde OUS for det første planlagt med et stort overskudd i 2022 – på 462 millioner. Dette resultatet var de milevis fra å nå. I stedet gikk driften i minus. Resultatet for 2022 ble delvis reddet av nysalderingen i statsbudsjettet på slutten av året. Men denne gaven endrer jo ikke det negative driftsresultatet. OUS er avhengig av disse store overskuddene hvert år fremover for å finansiere Nye Aker og Nye Rikshospitalet og en rekke andre store investeringer.
Derfor har OUS i langtidsbudsjettet sitt, den gjeldende økonomisk langtidsplanen for perioden 2023–2026 som ble i vedtatt i juni i fjor, budsjettert med store overskudd i årene fremover. Det uteblitte overskuddet fra 2022 må tas igjen i senere år. Det er allerede klart at det ikke vil bli noen mulighet for å gjøre det i 2023, men de prøver og derfor må det kuttes så beinhardt nå. OUS er avhengig av å ha 6 milliarder i oppspart egenkapital bare til Nye Aker og Nye Rikshospitalet innen 2031.
[ Vladimir Putins vanvidd må stoppes i Ukraina ]
De planlagte og nødvendige overskuddene for å klare dette målet er i økonomisk langtidsplan satt til 424 millioner i 2023, 507 millioner i 2024 og 679 millioner i 2025.
I desember måtte imidlertid ledelsen innse at selv med store kutt i 2023 ville det bli umulig å nå budsjettmålet for 2023 og de justerte målet ned til 50 millioner. For å få til dette må det altså kuttes.
De ansattes representanter i styret mener at selv 50 millioner i overskudd tross massive kutt er urealistisk og uforsvarlig.
De fremmet derfor et alternativt budsjettforslag:
«Styret tar innover seg at OUS står foran en krevende økonomisk situasjon i 2023. Styret vedtar budsjett for Oslo universitetssykehus HF for 2023 med et resultatmål på minus 300 millioner kroner for å minske klinikkvise driftsutfordringer og negative konsekvenser av omstillingstiltak.»
Ingen investeringsprosjekter i sykehusbygg er større og dyrere enn Nye OUS. Nå må det prioriteres riktig. Å prioritere fremtidsvisjoner fremfor dagens syke mennesker er ikke forsvarlig. Det eneste forsvarlige er å sette byggeplanene helt på vent og se etter rimeligere måter å sikre nok sykehuskapasitet for Oslo, regionen og landets befolkning for fremtiden.
Helsetjenestenes primære oppgave er å ivareta dagens pasienter og sikre et forsvarlig tilbud til dem som trenger helsehjelp.
Sykehus og andre virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2–2 og helsepersonelloven § 16. Oslo kommune bør undersøke om forsvarlighetskravet kan bli brutt. Kommunen har ansvar for å sikre helse- og sosialberedskap til befolkningen og kommunen har også hovedansvaret for smittevern etter smittevernloven og situasjonen ved Oslo universitetssykehus kan få følger for mulighetene til å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer.
Dette er både en prekær situasjon og en situasjon som vil vedvare over mange år. Det er på det rene at OUS er i en situasjon der det vil bli nødvendig med en rekke innsparinger og kutt i mange år fremover dersom de skal få på plass 6 milliarder. At innsparingene skal skje parallelt med de store utbyggingsprosjektene gjør planene både risikable og urealistiske. Prosjekter med stor og erkjent økonomisk og faglig risiko. Resultatet kan bli en fatal svekkelse av tilbudet til befolkningen i kommunen fremover.
[ Er du sykepleier og vil flytte til «Norges Monaco»? Da pakker ordføreren flyttelasset ditt! ]