Helseministeren hadde fødselsomsorgen i fokus i sin sykehustale den 17. januar og påpekte i denne at det må gjøres mer for å beholde fagfolk vi allerede har i sykehusene, og gjøre tilpasninger sånn at det er attraktivt for fagfolk å jobbe i vår felles helsetjeneste.
Da ble det en stor kontrast å lese i VG samme dag at Oslo Universitetssykehus (OUS) vil redusere antall jordmødre med 30 årsverk. I denne prosessen planlegges det å kutte to til fire fødestuer ved sykehuset, og de som betaler prisen er gravide og nybakte familier; det mest verdifulle vi har som samfunn.
Ifølge en ny rapport fra SSB kommer Norge til å mangle 500 jordmorårsverk innen 2040. Vi i Den norske jordmorforening (Dnj) har en rekke forslag til hvordan vi kan snu utviklingen og møte behovene hos ventende og nybakte familier i årene som kommer.
Dette kan vi gjøre:
Styrke landets jordmorutdanninger. Vi anbefaler at Norge satser på en femårig profesjonsutdanning for jordmødre på masternivå. Denne utdanningen vil være et enhetlig løp, der studentene får mulighet til å fokusere på faget og utdannes til yrket tidligere.
Det vil sikre at jordmor har den omfattende og komplekse kunnskapen som er nødvendig for å ivareta kvinnehelse i et livsløpsperspektiv og det åpner opp for at jordmødre kan få en lang yrkeskarriere innen ulike områder av reproduktiv helse.
En enhetlig jordmorutdanning vil også frigjøre verdifull utdanningskapasitet til sykepleierutdanningen, som i likhet med jordmorutdanningene strever med antall praksisplasser. Flaskehalsen i norsk jordmorutdanning er ikke antall studieplasser, men mangelen på praksisplasser.
Øke grunnbemanningen. Uholdbare arbeidsforhold ved flere av landets fødeavdelinger er sentralt når jordmødre oppgir hvorfor de slutter å jobbe på sykehus eller at de ikke orker å jobbe i 100 % stilling.
Fødeavdelinger er akuttavdelinger og bør bemannes deretter. Å styrke grunnbemanningen vil bedre arbeidsforholdene for jordmødre samtidig som det forebygger innleie og bruk av kostbare vikarbyrå.
Tilby arbeid til pensjonerte jordmødre uten at de straffes økonomisk. Blant pensjonerte jordmødre er det mye ubenyttet arbeidskraft. Vi foreslår å gjøre som under pandemien da det ble oppmuntret til at pensjonerte jordmødre bidro i helsetjenesten, uten at de ble økonomisk straffet for det.
Endre organiseringen av fødselsomsorgen. Den finansieringsmodellen som vi har i dag, som i stor grad er innsatsstyrt, støtter ikke opp under tjenesten på en god måte.
Jordmødre er eksperter på fysiologisk fødsel og skal fremme det normale. Da blir det et paradoks at det å gi omsorg og støtte kvinner så de føder uten inngrep og komplikasjoner er det som gir minst inntjening til sykehusene.
Organiseringen av fødselsomsorgen er oppdelt og både kvinner og jordmødre savner en mer helhetlig omsorg. Forskning viser at en organisering som fremmer helhetlig omsorg er det som er best for mor og barn, samtidig som det får jordmødre til å trives og ville stå lengre i jobb. En slik modell har de på ABC-klinikken ved OUS, men det kuttet vi ser i tilbudet har kun ført til ytterligere jordmorflukt fra sykehuset.
Styrke følgetjenesten med jordmor og tilby fulle stillinger til jordmødre i distriktene. Selv om kommunen er lovpålagt å tilby jordmortjenester er det i dag opp til den enkelte kommune om de er villige til å satse på jordmortjenester, og ansvaret for følgetjeneste er plassert hos regionale helseforetak.
Enkelte kommuner kjøper jordmortjenester fra nabokommuner og de laveste stillingene som tilbys er nede i 5 %. For å beholde jordmødre og rekruttere de i stillinger i distriktet er det avgjørende at jordmødre tilbys større stillingsandeler, og gjerne 100 % stilling dersom jordmor ønsker det. Vi bor i et geografisk stort land langt mot nord. Vi har uvær, fjorder og ferger å ta hensyn til når vi planlegger omsorgen.
I 1980 hadde vi 95 fødeinstitusjoner i Norge, der kvinner og nyfødte i større grad fikk hjelp i de områdene de bor. I dag har vi 44 fødeinstitusjoner i Norge. De kvinnene med lengst fødevei i Norge har ifølge SSB 7 timers reisevei til fødeinstitusjon, og en kan spørre seg om de i realiteten har et fødetilbud å snakke om. Samtidig som fødeinstitusjoner opplever kutt, planlegges det også kutt i ambulansetjenesten. De som ikke rekker frem til planlagt fødested er bare toppen av isfjellet. For hver kvinne som ikke rekker frem, er det andre kvinner som føder straks de setter foten innenfor døren på fødeinstitusjonen.
Til alle landets politikere og helseledere: Du er politiker eller helseleder fordi du ønsker et bedre samfunn for alle de som bor i Norge. I din periode, vit at du var med på å styrke kvinners og familienes helse og landets fødselsomsorg. Du vil ikke være en av de som er med på å rasere tilbudet.