Dagligvarebransjen varsler 10 prosent prisvekst i februar, og det fører til fortvilelse blant norske politikerne. Næringsminister Jan Christian Vestre ber bransjen moderere seg og ta samfunnsansvar. Hovedårsaken til prisøkning på mat er til alt overmål økte strømpriser. Strømpriser som politikerne har brukt over halvannet år på å gjøre noe med, uten å lykkes.
Brød kostet tidligere 50 til 60 øre å steke, nå koster steketiden fra 8 til 12 kroner. Det er derfor en gåte for vanlige folk med normalt utviklede logiske evner å observere at våre valgte politikere ikke evner å se den sammenhengen.
Dette er ikke en støtteerklæring til dagligvarebransjen, men prisøkning på mat er ikke i nærheten av profittmaksimeringen som skjer i det disruptive kraftmarkedet. Bruttofortjenesten i dagligvarebransjen ligger på mellom 15 og 20 prosent.
[ Om Atle Antonsen: – Det er den «letteste» delen han har vært gjennom til nå ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UVZKAJVAMFFPTHLO6GSOAAAWTU.jpg)
Hele 96 prosent bruttofortjeneste innvilger staten seg i kraftmarkedet. Folk som tidligere hadde 3.000 til 4.000 i strømregning i desembermåneden, betaler nå 12.000–13.000 etter «verdens beste» strømstøtte. Regningen kunne blitt over 20.000 som er prisen næringslivet må betale for samme strømforbruk. Samtidig mener den norske regjeringen at det europeiske kraftmarkedet fungerer og tjener oss vel. Selv mener EU at det ikke fungerer.
[ Kommentar: Det tar seg ikke pent ut når Støre skriver om historien ]
Regjeringen har ansvaret for den enorme profittmarginen i kraftbransjen. Nå skal kraftprofitørene altså undersøke om matvaregigantene tar for høy fortjeneste. Nå er det altså dagligvarebransjen Vestre skal «ta». Han legger skylda på økte matpriser på svak konkurranse i matmarkedet. Den logiske bristen er at Vestre og hans medsammensvorne fortsatt tror på konkurransen i kraftmarkedet.
Næringsminister Jan Christian Vestre snakker på inn- og utpust om at markedet snart vil komme med fornuftige fastprisavtaler. Og han jubler nå for at fastprisen er under en krone. Tenk å juble for en strømpris som er tre ganger høyere enn det kraftnasjonen Norge har vært vant til.
Statsministeren snakker om å bygge mer kraft og kraftmangel. Miljøvernministeren vil bruke overskuddskraften vår til å elektrifisere installasjonene på sokkelen. Alle disse er enige om at det ikke er noen «quick fix».
I Norge har vi i utgangspunktet ikke kraftmangel. Men i fjor høst fikk vi en selvforskyldt mangel fordi vi solgte alt smeltevannet til et overopphetet Europa på sommeren. Vi brøt det gamle prinsippet om å hamstre vann til den kalde årstiden. Det regnet imidlertid litt mindre enn vanlig i sommer, men vi snakker ikke om en reduksjon på mer enn 10 prosent. Altså greit innafor det vi har håndtert i tidligere tider.
[ Kjerkol ber sykehusene begrense innleie: – Vi betaler dyrt for dyre mellomledd ]
Utrolig nok vant «krympflasjon» foran «quick fix» som fjorårets nyord. Men det var vel bare en del av strategien for å legitimere et anslag mot dagligvarebransjen. Forskjellen mellom dagligvarebransjen og kraftsektoren, er at bransjen ikke bruker internasjonal matmangel som begrunnelse for sine prisøkninger. Kraftbransjen bruker alle muligheter til å fortelle om den internasjonale energimangelen.
Når skal dagens stortingsflertall innrømme at markedsliberaliseringen i kraftsektoren var et enormt feilgrep som startet tidlig på 90-tallet? Og hvorfor tror norske politikere at vi mister markedstilgang til EU dersom Norge tar tak i egen ressursforvaltning og sørger for fornuftige kraftpriser til Norges befolkning og næringsliv?
Mange land utenfor EU har minst like god markedsadgang (Sveits, Canada mfl.) som Norge. Vi er dessuten EUs største gassleverandør. Sjansen er stor for at EU fortsatt ønsker å være kunde. Samtidig betyr norsk krafteksport forsvinnende lite for EU (omtrent 0,5 prosent av kraftbehovet i EU).
Det paradoksale i alt dette, er at Norge blir beskyldt for å være krigsprofitører med de høye gassinntektene. Samtidig står vi med lua i hånda og ser at EUs kraftmarked skaper blant Europas høyeste kraftpriser for befolkning i Norge. Solidaritet kaller stortingsflertallet det. Velgerne som forsvinner i hopetall fra Ap og Sp, kaller det nok dårskap.
[ SV-topp uenig med partiledelsen om Nato-strategi – håper på støtte på landsmøtet ]